Vietnam

Jeg skulle ønske vi hadde vært i Hanoi tidligere på reisen, for da vi skulle bruke dagen til sightseeing var jeg så lei av gamle hus og flotte parker at jeg egentlig ikke fikk så mye ut av denne flotte byen.
Så vi bestemte oss for å ha en overnatting mindre i Hanoi og dra rett til Cat Ba hvor vi skulle møte Hege, Michael og Annick. Hotellet vårt ordnet taxi og lovet oss at vi kom til å rekke den siste fergen fra Haylong Bay. Vel, det gjorde vi ikke. Etter mye kjøring og leting forsto vi at den siste fergen hadde gått omtrent da vi bestemte oss for å dra fra hotellet. Hotellet vi hadde bodd på i Hanoi beklaget så masse og lovet oss en gratis overnatting i Haylong Bay slik at vi kunne rekke den første fergen om morgenen dagen etterpå. Vi fikk halvparten av pengene til å dekke overnatting da, og så skulle vi få resten da vi kom tilbake til Hanoi (noe som selvfølgelig ikke skjedde...).
Vel Haylong Bay er en veldig lite plass, og vi ble overbegeistret da vi endelig fant noe som kunne minne om en restaurant.
Båten gikk 6:30 morgenen etterpå. Og det var ikke noen speedboat vi hadde funnet oss. Nei da. Den var gammel og stappfull. Vi satt på harde trebenker i to timer med røykende viatnemesere på alle kanter, og var veldig fornøyde da vi endelig kom frem til Cat Ba.
Hege og de andre hadde ordnet en båttur til oss da vi kom frem.

Her er båten vi tok:

Vi skulle være vekke i to dager og en natt og bare seile rundt å se på de flotte omgivelsene, bade mye

og se på et par grotter .
Vi hadde to flotte dager. Strålende sol og masse å se på.
Noe av det morsomme var at for mange viatnemesere var vi den store turistatraksjonen. Da vi lå på dekket og solte oss kom det båter som denne:
bort for å se på oss og ta bilder. Tror ikke de er så vant med så mange vite mennesker. Og de forstår i hvert fall ikke hvorfor vi vil ligge i solen å bli brune når vi har en slik fin hvitfarge. Hehe.

Resten av tiden på Cat Ba ble brukt til stranden.

Slik så den ut mellom 11 og 16:

Og slik så den ut før 11 og etter 16:

Asiatere er ikke så veldig glad i å bli brune.

De siste dagene fikk jeg ørebetennelse. Jeg hadde et håp om at denne skulle gå over av seg selv, men det skjedde altså ikke, så når det var så gale at jeg måtte ta smertestillende hver annen time, bestemte jeg meg for at det var på tide å gå til legen.

Legen hadde kontor omtrent midt på gaten, han snakket ikke et eneste ord engelsk, men han forsto da hva jeg mente da jeg pekte på øret mitt. Da han skulle sjekke det tok han på seg en slik lommelykt man bruker når man skal i grotter (sånn på hodet). Vell, jeg var egentlig bare fornøyd med at han ikke skulle bruke noe utstyr som skulle inn i øret eller noe. Jeg regner med at man ikke kaster brukt utstyr, eller vasker det godt mellom hver undersøkelse der nede.
Jeg ble lagt ned på en benk, og fikk en væske helt i øret mitt. Først var den kald, så ble den varm og så begynte den å boble... spennende.. da jeg tittet ut så jeg en flokk med asiatere som tittet inn og lurte på hvorfor det lå en hvit jente på benken hos legen. Hehe... jeg var dagens snakkis:P
Da jeg skulle fa medisinen min, var ingen av bruksanvisningene på engelsk, så legen hentet en liten gutt på rundt 8 år som kom å oversatte. Det er bra det i hvert fall var noen der som kunne litt engelsk☺

Når vi alikevell snakker om medisin, her er det folk fra Vietnam kaller medisin:

Så var det på tide å reise tilbake til HK igjen. Gutta hadde nesten en hel dag der før de skulle ta flyet, mens oss tre jentene hadde nesten to. Og vi fikk brukt disse dagene godt. Bjarte fikk kjøpt seg dress, jeg fikk kjøpt meg høytalere, og siste dagen da gutta hadde dratt hjem gikk oss jentene vår siste tur på ladies marked.

Det var skikkelig trist å reise fra HK. Jeg kommer virkelig til å savne denne byen. Etter Bergen er det den beste plassen jeg vet om!

Jeg har hatt et fantastisk halvår, og jeg håper det ikke er alt for lenge til jeg kan reise tilbake!