MTR

For å ikke glemme HK helt enda har jeg tatt med litt MTR-fraser.

Fra høytaleranlegget på MTR-en (undergrunnsbanen i HK) kom det jevnlig beskjeder som skulle gjøre reisingen for alle passasjerene så enkel som mulig. Jeg har samlet en del av dem her:

• When travelling on escalators, stand firm, hold the handrail and don’t walk
• The floor is wet because of the heavy rain. Be careful, it may be slippery
• Please mind the gap between the train and the platform
• Please stand back from the doors
• No eating or drinking in the trains or in the paid areas of stations
• The train from xxx is arriving. Please let passengers exit first.

Snipp snapp snute....

... så var eventyret ute.

Nå er jeg endelig kommet hjem fra mine reiser i Østen. Jeg har vært hjemme i overkant av to uker, og jeg må si det er utrolig deilig å være hjemme i normale baner igjen. Det er deilig å bare være i leiligheten og ikke gjøre noe som helst, det er deilig å ikke bo i en sekk, det er deilig å ikke dele rom med en kineser☺ Men jeg skal innrømme at jeg savner HK. Alle folkene vi ble kjent med, alt det kjekke vi gjorde. Heldigvis er det blitt så lett (og ikke minst billig) å reise rundt for tiden, så jeg regner med det ikke er så lenge til jeg tar meg en tur til både Østerrike og Danmark. Og kanskje en liten tur til Russland dersom lommeboken tillater det...

Dagene har gått utrolig fort siden jeg kom hjem. Jeg har jobbet på CMR i to uker nå, hvor jeg hjelper en stipendiat med å lage en oljedings. Det er veldig kjekt å endelig få se litt hva instrumentering går ut på, og jeg vet jeg har valgt den rette mastergraden (er forresten kommet inn på master i instrumentering og målevitenskap). Bortsett fra å jobbe har jeg fått trent litt fotball (OJ, så gode jentene er blitt!!! Og OJ så dårlig jeg spiller for tiden.... men det skal vel ikke SÅÅÅ mye trening og tid til før jeg kommer opp på mitt gamle nivå...), vært i mange besøker (utrolig kjekt å se familie og venner igjen... det har på en måte ikke gått opp for meg hvor mye jeg har savnet dem før jeg ser dem igjen, og veldig kjekt å se hvor store alle tantebarna mine er blitt!) og vært på litt turer! Fikk min første Lyderhornstur 3 timer etter jeg hadde landet på Flesland etter å ha reist i over et døgn. Tyngste turen jeg har vært med på, men det var godt å få beveget seg etter å ha vært så mye i ro.

Vel, det jeg regner med dere egentlig lurer på er hvordan jeg har hatt det etter Bjarte kom ned å besøkte meg og vi har reist rundt der nede i en måned.
Vi har hatt det kjempefint!!!!
Jeg får vel begynne med begynnelsen:

Endelig kom Bjarte

Søndagen kom Bjarte (og Andreas) til HK. Meg og Sigrid sto tidlig opp for å hente dem på flyplassen. Sikre som vi var på at flyet skulle lande 9:05, møtte vi opp på flyplassen kl 9. Der så vi at flyet skulle ha landet 8:30, men var forsinket en hel time... Så selv om vi egentlig var en halvtime for sent ute, måtte vi vente en halvtime til før vi endelig fikk så våre kjære igjen! Vi var veldig fornøyd med det! Tenk hvor pinlig det hadde vært å komme for sent for å hente gutta når det er et halvt år siden man har sett dem sist...
Det var utrolig deilig å se Bjarte komme gående ut døren! Beste følelsen på lenge! Jeg kommer aldri til å reise så lenge og så langt vekk fra ham igjen!
Etter å ha sjekket inn på hotellet og sovet et par timer dro jeg med meg Bjarte på sightseeing. Vi tok Star Ferry fra Kowloon til HK-island, vi gikk å tuslet i Soho og avsluttet kvelden på The Peak.
De to andre dagene i HK gikk veldig fort. Vi så de mest kjente tingene og ellers gikk vi bare rundt å tuslet i varmen og fuktigheten.

Shanghai

På onsdagen reiste vi til Shanghai. Flyet fra Shenzhen var forsinket med noen timer, så vi landet i Shanghai sånn ca midt på natten. Trøtte og slitne hoppet vi inn i første og beste taxi. Sjåføren snakket selvfølgelig ikke et eneste ord engelsk (det er veldig få i Kina som snakker noe som helst engelsk i det hele tatt) , så med litt mandarin fra meg og Sigrid, tegnspråk og en telefonsamtale kom vi oss av gårde.
Turen begynte for så vidt forholdsvis smertefritt, men så fikk vi en punktering midt på motorveien og det var ingen veiskulder vi kunne kjøre bilen inntil, så vi endte opp med å stå så langt til høyre som mulig, mens sjåføren gikk utfor å skifte dekk. Og plutselig forsto jeg hvorfor det er så mange dødsulykker på veiene i Kina. Det er ikke snakk om å bremse ned når man kjører forbi bilder som tydeligvis har problemer langs veien... nei da.. det er om å gjøre å holde konstant alt for høy fart tute mest mulig... som om det får dekket til å komme fortere på....
Vi kom oss da til hostellet vi skulle bo på, og fikk oss en god natts søvn. Da vi sto opp og gikk ned trappene dagen etterpå, kom det en flokk med nordmenn oppover, og midt i denne flokken sto Kristian! Kristian er en fyr fra Osterøy, jeg kjenner ham gjennom kickboksingen. Han gav seg vel omtrent på den tiden da jeg sluttet. Begge to på grunn av skader. Uansett.. han var i Shanghai på skoletur og hadde av uante grunner endt opp på samme hostell som oss. Det er en liten verden vi lever i.

Shanghai var en stor skuffelse. Jeg hadde hørt så utrolig mye bra om den før vi reiste, men det var egentlig ikke sååå mye å se og gjøre der. Vi så the Bund, som er den største turistatraksjonen der, tok ”turist-tunellen”, så pearl tower og andre nye høye bygninger og tok mye taxi. Inni alle taxiene i Shanghai var det hengt opp skilt om hvordan sjåføren skulle oppføre seg og hvordan du som passasjer skulle oppføre deg. Vel den ene paragrafen så slik ut: ”Psychos or drunkards without guardians are prohibited to take the taxi. Be sure to check your belongings when you get of”.
Et annet skilt som også var morsomt var skiltet man skulle henge på døren på hostellet dersom man ikke ville bli forstyrret: ”Don´t trouble please”.

Dagen etterpå møtte vi på Dan og Christin, et par fra Canada hvor Dan også var på UST dette semesteret. Vi hadde planlagt å dra til en liten landsby som kalles Zhujiajiao. Den skulle være litt Venezia aktig, og vel verdt å få med seg.
Vi strevet veldig med å finne busstoppet denne bussen gikk fra, det er ikke så lett å finne frem når INGEN snakker engelsk. Men etter mye frem og tilbake fant vi da rette bussen. Bussturen skulle ta halvannen time, og for de litt lengre personene i gruppen ble det en trang opplevelse. Bussene i Kina er laget for kinesere, og til og med når man er så liten som meg har man liten plass til beina.
Byen var fantastisk,
og med en gang man kom seg litt vekk fra alle turistene fikk man se ting som man aldri ville sett hjemme. Et lite market hvor de solgte alt fra frukt til dyr, damer som satt langs veien å flodde frosker og vi så en masse søte mennesker. Vi tok et lite elvecruise, med en artig kineser som båtfører.

På kvelden møtte vi Hege og hennes reisefølget, dvs en flokk med gutter vi ble kjent med på UST. Vi hadde en kjempekveld, som nok ikke går i glemmeboken.
Vi slet litt med å komme oss opp dagen derpå, folk var merkelig nok ikke helt uthvilt, men vi kom oss da ut og traff Hege og de på Shanghai Urban Planning Exhibition. Der hadde de laget en modell av hele Shanghai. Ganske kult.

Dette var også siste dagen vår i Shanghai, og utpå ettermiddagen så vi farvel til Hege og gutta og satte nesen mot Beijing.

Beijing

Vi ble plukket opp på flyplassen av to kjempesøte kinesere som skulle kjøre oss til hostellet vårt ”The red lantern”.
Dette hostellet er det flotteste jeg noen gang har sett! Og dersom dere noen gang skal til Beijing, er dette stedet å bo!
Etter en god natts søvn dro vi til Tianamen Square (Himmelske freds plass) ,
den forbudte by og en park som lå rett ved siden av den forbudte by. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om dem. De er for store og flotte til å kunne beskrive dem skikkelig med ord.
På kvelden var vi på et show som viste litt forskjellige kinesisk kultur, blant annet dukketeater, pottesjonglering, kung fu og teater.

Det som er morsomt med Beijing er at selv om det kommer veldig mange turister dertil, venner en del av innbyggerne seg ikke til at noen av disse turistene er hvite. Så vi hadde en del snikfotografering og folk som kommer bort og spør om de kan ta bilde med oss.
Det morsomste jeg opplevde var en liten jente på rundt 10 år. Vi kom gående mot henne og moren, og da jenten oppdaget meg ble hun bare stående med åpen munn og stirre mens hun pekte på meg. Haha☺

Andre ting vi så mens vi var i Beijing var det himmelske tempel, silkemarkedet (som er et market hvor man kan kjøpe alt mulig av klær sko og vesker), et loppemarket, et kung fu-show og selvfølgelig den kinesiske muren.
Muren er ubeskrivelig. Og sinnsykt lang. Vi gikk 11 km av den, brukte omtrent 3 timer. Veldig mye opp og ned. Og veldig varmt, var vel rundt 35 grader, heldigvis litt overskyet.
Siste delen med kabeldisse.
Deretter sto Xian for tur.

Xian

Xian er mest kjent for terracotta-krigerne som en gale keiseren fikk laget da han følte han trengte noen som kunne beskytte ham i dødsriket. Men Xian er også Kinas tidligere hovedstad og ligger sånn omtrent midt i landet.
Da vi kom frem til Xian ble vi lurt inn på feil hostel. Dette hostellet var nyåpnet og sikkert desperat etter kunder, så selv om rommene var 3x så dyre som de rommene vi hadde bestilt på det andre hostellet, fikk vi rom på dette hostellet til sammen prisen vi skulle ha betalt hos det andre. Og rommene var SVÆRE! Og flotte. Nesten synd vi bare skulle være der en natt.
Dagen ble brukt til å sykle på bymuren, meg og Sigrid lånte tandemsykkel, mens gutta heller ville sykle på vanlige sykler.

På kvelden spiste jeg den beste Hot-Poten jeg noen gang har smakt.
Dagen etterpå ble brukt til å se på krigerne før vi skulle videre til Yangshou.

Yangshou

Yangshou er en liten by forholdsvis nært grensen til Vietnam. Stedet er mest kjent for naturen og fjelleneog hadde planlagt å bruke mye av tiden der på forskjellige sportslige aktiviteter.

Vi ble lurt (igjen) da vi kom frem til Yangshou. En mann møtte oss da vi gikk av bussen, sa han var fra vårt hostell og at han skulle ta oss dit. Da vi kom frem til hostellet så vi at navnet ikke stemte, og da vi konfontrerte ham med dette ble han illsint og for av gårde med mopeden sin. Så da sto vi der da.. i en liten bakgate, midt på natten. Vel, vi fikk ringt til Julie, eieren av det hostellet vi egentlig skulle bo på, hun kom å hentet oss, jeg satt bakpå scooteren hennes, mens de 5 andre+all bagasjen tok en mopedtaxi.

Etter en sen frokost dagen etter bestemte vi oss for å begynne sportslighetene med litt fjellklatring. Vi leide guide (Dingo) og utstyr og hadde en fantastisk opplevelse.
Hele gjengen ble bitt av basillen, og jeg tror alle sammen bestemte seg for å ta et par klatrekurs vel hjemme.
Etter klatringen tok vi oss et bad i Li-elven,
og på kvelden spiste vi grillmat langs samme elv.

Pitteliten grillet fugl
Grillet kyllingfot

Vi hadde et lite bord, stearinlys og en parasoll i tilfelle det begynte å regne.

Neste dag sto vi tidlig opp for å padle kayak.
Utsikten var fantastisk, men jeg skal innrømme at etter man har padlet en times tid blir man rimelig lei... hehe... ikke helt min sport...:)
På ettermiddagen leide vi oss sykler, og syklet rundt byen.
Det var utrolig mye flott å se på; gamle landsbyer, søte små unger, flott utsikt og mye mer.
Vi skulle egentlig ta oss et bad i denne elven på veien hjem,
men vi ble overrasket av et skrekkelig uvær, og fant ut vi var blitt våte nok :P
Da det regnet som verst fikk vi komme under tak hos noen snille kinesere som tente opp bål som vi kunne varme oss på.

Siste dagen ble brukt til rafting. Det var en veldig interessant opplevelse. Kinesere er ikke så opptatt av sikkerhet, så selv om folk tok på seg hjelmen feil vei og slikt var det ingen som sa noe som helst. Jaja... hele gjengen overlevde uten synlige skader☺

Så var det på tide å vende snuten mot Vietnam. Hege, Michael og Annick hadde allerede vært der et par dager, og vi hadde planlagt å møte dem på en liten øy som heter Cat Ba utenfor Hanoi.
Vi dro fra Yangshou med buss tidlig om morgenen. Bussen var overraskende fin, og ryktene sier at det var russerne som gav dem til Kina for noen år siden.
Sigrid og Andreas havnet sammen med en gal amerikaner som maste hele veien. Denne amerikaneren eide en restaurant i Yangshou, og han smuglet inn mais fra USA som han plantet i skogen så han kunne få billig popkorn. Da han hørte vi var på vei til Vietnam sa han bare at dit ville han ikke. Vietnam kunne ikke gjøre noe for ham, og dessuten ble han skutt der i ´68.

Bussen vår gikk Nanning, derfra hadde vi planlagt å ta en buss til Hanoi, men det viste seg at det ikke gikk flere busser dertil den dagen. Vi endte opp med å ta en buss til Pingxiang, mopedtaxi til grensen, taxi fra grensen til bensinstasjon, minibuss fra bensinstasjon til Hanoi. Minibussen var STAPPET. Jeg har aldri satt så trangt i hele mitt liv. Det ble noen lange 3-4 timer til vi var fremme.

Vietnam

Jeg skulle ønske vi hadde vært i Hanoi tidligere på reisen, for da vi skulle bruke dagen til sightseeing var jeg så lei av gamle hus og flotte parker at jeg egentlig ikke fikk så mye ut av denne flotte byen.
Så vi bestemte oss for å ha en overnatting mindre i Hanoi og dra rett til Cat Ba hvor vi skulle møte Hege, Michael og Annick. Hotellet vårt ordnet taxi og lovet oss at vi kom til å rekke den siste fergen fra Haylong Bay. Vel, det gjorde vi ikke. Etter mye kjøring og leting forsto vi at den siste fergen hadde gått omtrent da vi bestemte oss for å dra fra hotellet. Hotellet vi hadde bodd på i Hanoi beklaget så masse og lovet oss en gratis overnatting i Haylong Bay slik at vi kunne rekke den første fergen om morgenen dagen etterpå. Vi fikk halvparten av pengene til å dekke overnatting da, og så skulle vi få resten da vi kom tilbake til Hanoi (noe som selvfølgelig ikke skjedde...).
Vel Haylong Bay er en veldig lite plass, og vi ble overbegeistret da vi endelig fant noe som kunne minne om en restaurant.
Båten gikk 6:30 morgenen etterpå. Og det var ikke noen speedboat vi hadde funnet oss. Nei da. Den var gammel og stappfull. Vi satt på harde trebenker i to timer med røykende viatnemesere på alle kanter, og var veldig fornøyde da vi endelig kom frem til Cat Ba.
Hege og de andre hadde ordnet en båttur til oss da vi kom frem.

Her er båten vi tok:

Vi skulle være vekke i to dager og en natt og bare seile rundt å se på de flotte omgivelsene, bade mye

og se på et par grotter .
Vi hadde to flotte dager. Strålende sol og masse å se på.
Noe av det morsomme var at for mange viatnemesere var vi den store turistatraksjonen. Da vi lå på dekket og solte oss kom det båter som denne:
bort for å se på oss og ta bilder. Tror ikke de er så vant med så mange vite mennesker. Og de forstår i hvert fall ikke hvorfor vi vil ligge i solen å bli brune når vi har en slik fin hvitfarge. Hehe.

Resten av tiden på Cat Ba ble brukt til stranden.

Slik så den ut mellom 11 og 16:

Og slik så den ut før 11 og etter 16:

Asiatere er ikke så veldig glad i å bli brune.

De siste dagene fikk jeg ørebetennelse. Jeg hadde et håp om at denne skulle gå over av seg selv, men det skjedde altså ikke, så når det var så gale at jeg måtte ta smertestillende hver annen time, bestemte jeg meg for at det var på tide å gå til legen.

Legen hadde kontor omtrent midt på gaten, han snakket ikke et eneste ord engelsk, men han forsto da hva jeg mente da jeg pekte på øret mitt. Da han skulle sjekke det tok han på seg en slik lommelykt man bruker når man skal i grotter (sånn på hodet). Vell, jeg var egentlig bare fornøyd med at han ikke skulle bruke noe utstyr som skulle inn i øret eller noe. Jeg regner med at man ikke kaster brukt utstyr, eller vasker det godt mellom hver undersøkelse der nede.
Jeg ble lagt ned på en benk, og fikk en væske helt i øret mitt. Først var den kald, så ble den varm og så begynte den å boble... spennende.. da jeg tittet ut så jeg en flokk med asiatere som tittet inn og lurte på hvorfor det lå en hvit jente på benken hos legen. Hehe... jeg var dagens snakkis:P
Da jeg skulle fa medisinen min, var ingen av bruksanvisningene på engelsk, så legen hentet en liten gutt på rundt 8 år som kom å oversatte. Det er bra det i hvert fall var noen der som kunne litt engelsk☺

Når vi alikevell snakker om medisin, her er det folk fra Vietnam kaller medisin:

Så var det på tide å reise tilbake til HK igjen. Gutta hadde nesten en hel dag der før de skulle ta flyet, mens oss tre jentene hadde nesten to. Og vi fikk brukt disse dagene godt. Bjarte fikk kjøpt seg dress, jeg fikk kjøpt meg høytalere, og siste dagen da gutta hadde dratt hjem gikk oss jentene vår siste tur på ladies marked.

Det var skikkelig trist å reise fra HK. Jeg kommer virkelig til å savne denne byen. Etter Bergen er det den beste plassen jeg vet om!

Jeg har hatt et fantastisk halvår, og jeg håper det ikke er alt for lenge til jeg kan reise tilbake!