Kaffe og melk og annet HK-tull

Sigrid prøvde å bestille kaffe i går. Med melk. Man skulle tro at ikke det var spesielt vanskelig, men joda. Hadde hun bestilt kaffe på "Coffie Shop" ville det nok gått bra, men nå prøvde hun seg altså i kantinen i LG1.
Riktignok burde vi ant trøbbel når fyren som tok bestillingene våre ikke forsto så mye engelsk, men vi gjorde da et forsøk alikvell. Bestillingen min gikk smertefritt. Jeg pekte på det jeg ville ha, og han nikket og smilte. Sigrid prøvde seg på samme taktikken, fikk bestilt mat og kaffe, også dette til ivrig smiling og nikking. Men da hun prøvde å bestille seg kaffe med melk, og ikke bare kaffe, var det slutt på nikkingen. Fyren smilte fremdeles og så forsvant han. Vi lurte litt på hva han hadde trodd at Sigrid bestilte, da det kom en ny serveringsperson (denne gang en dame) bort til oss og lurte på om vi kunne forklare dette med kaffen og melken en gang til. Dette gjorde vi så godt vi kunne. Vi vil ha kaffe og melk. I en kopp. Dette ble skrevet ned, og damen kom tilbake med kaffe og melk, i to forskjellige kopper. Litt forundret så hun på at Sigrid helte melken oppi koppen.
Man skulle tro at etter å ha vært under britisk styre, så burde hun være vant til at hvite mennesker heller melk oppi de rareste ting! hehe...

Ellers har vi fått et nytt utrykk her nede: "The French People". Det har seg nemlig slik at franskmenn holder seg helst sammen med andre som kan snakke fransk. De liker ikke å snakke engelsk, og har derfor også bare franske venner. Jeg har prøvd å snakke med et par av dem, og det går greit så lenge de ikke er i en stor gruppe. Men med en gang de er to eller flere, så snakker de bare fransk. uavhengig om resten av menneskene rundt dem forstår dem eller ikke.
Så dersom det er noe som er veldig usannsynlig at skal skje, for eksempel at det er stille under forelesning, sier vi at "Det kommer til å skje når franskmennene snakker engelsk". Og jeg vil tro det er omtrent like sannsynlig. For kineserne forstår virkelig ikke hvordan man skal oppføre seg når man er i et rom med 200 mennesker hvor de fleste er der for å høre på foreleser. De snakker om alt og ingenting. Veldig ofte om de nye mobilene sine. Idag måtte jeg faktisk be de to guttene ved siden av meg om å dempe seg! Man skulle tro at når man kom ut av ungdomsskolen, så var man faktisk litt interessert i å lære noe. *irritert*

En annen ting det er verdt å nevne ved asiatiske gutter, er at de virker litt redd for oss vestlige jenter. Jeg tror ikke de er vant til at jenter er så "frempå".
Meg og Sigrid måtte samarbeide med to gutter fra Mainland China på laben i går, og de virket veldig overrasket, nesten litt skremt, over at vi tok kontrollen. Veldig morsomt!
Jeg merker det når jeg er ute å spiller fotball og. De vestlige guttene driter oppi om det er noen jenter med, mens de kinesiske guttene forstår ikke helt hva som skjer med en gang. De er veldig forsiktige og blir kjempeoverrasket hver gang jeg får tak i ballen og lignende. Det var til og med en av dem som lurte på om jeg spilte på det norske landslaget!! hehehe... lurer på hvilket nivå han tror kvinnefotballen ligger på! Men han hadde aldri sett en jente spille fotball før...

Vi var ute å spilte fotball idag og. Vi var 5 stykker nede på den lille banen. Men vi fikk bare spilt i 15 min før Michael fra Østerriket knakk fingeren! Han prøvde å redde en ball fra å gå ut på sidelinjen da han snublet og føk rett i veggen. Først trodde jeg han hadde slått hode, for det så ut om om det ble slått i veggen i sammenstøtet, men da han holdt opp fingeren forsto jeg at det var den som gjorde vondt! Den var kjempeekkel!!!!!! Den så ut som et lite trappetrinn!!! Ugg... første gang jeg har sett noe sånt. Håper virkelig aldri det skjer med meg! Så nå er han på sykehuset for en sjekk. Vi håper at den "bare" er slått ut av ledd, det kunne kanskje se sånn ut (eller hvordan skal jeg kunne vite det når jeg aldri har sett noe sånt før:P), så vi krysser fingrene for at han er klar igjen for fotball på mandag!

PS: Fingeren til Michael var bare ute av ledd:

Bilder fra Filiipinene

Bilder fra Filippinene er nå lagt ut! Ta en titt og nyt ferien våres:D

Hotmail problemer

Det har vist seg at jeg ikke får mottatt noen mailer på hotmail. Dette har pågått siden jeg reiste fra Bergen, så om noen av dere har sendt meg mail og ikke fått svar er det ikke meningen å være overlegen!!!
Og så skal ikke jeg være fornærmet for at INGEN har sendt meg mail:P

Dersom dere vil sende mail til meg må dere bruke:
Jenny.Luneng@student.uib.no.

En fantastisk ferie!

Filippinene er fantastisk! Folkene der er fantastisk (bortsett fra de to fra forrige innlegg)! Maten er enda mere fantastisk! Og jeg har så masse å fortelle at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne!
Det mest logiske er vel å begynne fra begynnelsen:

Vi var 5 jenter som dro rett til Boracay for å ligge på stranden så lenge som mulig. Resten av gjengen reiste nordover for å dra på en liten fjelltur.
Hege, Sigrid, Claudia (en kjempesøt nederlandsk jente) og meg dro sammen ned på torsdagen, mens Nana (en like søt og også nederlandsk jente) hadde dro ned allerede på onsdagen for å få mere tid til kitesurfing.

Som jeg har skrevet tidligere begynte turen vår litt turbulent, men vi kom da oss frem til slutt. Her er den pittelille flyplassen i Kalibo:
Og så fulgte en to timer lang busstur. Så var vi endelig fremme! Så ikke så masse den første kvelden. Gikk ut å tok et par coctailer på Juice, et utrolig hyggelig sted med utrolig hyggelige mennesker. Happy Hour fra 16-20 hver dag er heller ikke noe å forakte.

Endte opp med å gå der hver dag:)

Morgenen etterpå sto vi opp tidlig for å finne solkrem og andre nødvendige strandsaker. Vi var innom de fleste butikkene på stranden, men vi kunne ikke finne annen solfaktor enn 30 og 40. Fant til slutt en butikk som solgte faktor 15, og strålende fornøyd smurte vi oss inn og håpet på det beste. Senere på dagen skulle vi forstå at det var en god grunn til at faktor 30 var den hyppigst solgte faktoren blandt turistene på øyen.
Slik så leggene til Hege ut på kvelden:
Og selv om det ikke vises så godt her så er hun RØD! Og sånn var jeg stort sett på hele kroppen. Jeg så ut som en liten lyserød gris. Ble mange vitser på min bekostning den kvelden ja.

Men nå foregriper jeg begivenhetene litt. Etter vi hadde kjøpt oss solkrem fant vi oss en kafe som serverte de beste paniniene jeg noen gang har smakt! Og etter alle den dårlige maten i HK var vi kommet til himmelen! Så det ble frokost på samme stedet hver dag hele uken, med panini med tomat, pesto og ost og en medium ferskpresset vannmelonjuice. Mmmmm....
Så var det på tide å komme oss på stranden. Og stranden er fantastisk! Jeg har så mange bilder av den, men jeg vet ikke hvilke jeg skal legge ut, for det er ingen av de som virkelig kan beskrive hvordan stranden var. Men jeg skal gjøre et forsøk:

Riktig nok ikke bilde fra første dagen, men slik lå vi altså etter alle var solbrent:P

Stranden var 7 km lang. Med bare hvit, hvit sand! Nydelig

Og jeg har mange andre fiiiine bilder:) Fiiine stranden!
Og her ble vi liggende hele dagen! Og alle ble helt sinnsykt solbrent! Så faktor 30 ble raskt kjøpt inn til de neste dagene!
En annen ting som er verdt å nevne om stranden er den fantastiske frukten som ble solgt der! Hver dag spiste vi ananas og mango!

Søte damen skreller ananas til oss

På kveldene var vi alltid ute å spiste. De fleste dagene sjømat. Og de hadde så utrolig mye god mat å velge mellom. Favoritten min ble grillet "prawns", regner med det er en type kreps, med salat og ris til! Skulle ønske de hadde slik mat i HK også!
Og etter middag (og av og til før) satt vi på Juice og koste oss.
Der ble vi også kjent med Jay-Jay som jobbet som bartender der.
Og Jay-Jay er sikkert verdens snilleste fyr! Den snilleste fyren jeg noen gang har møtt! Og han endte opp med å bli helten vår!
For som sagt sa hadde vi liten tid mellom flyene når vi skulle til Boracay, og vi hadde like liten tid tilbake igjen. Så vi ville prøve å rebooke billettene våres, noe som ikke var noe problem, bortsett fra at vi måtte reise til flyplassen og betale et gebyr innen dagen før vi reiste, ellers kunne vi ende opp med å miste billettene våre. Problemet er at denne flyplassen ikke ligger så nærmt der vi var, så vi måtte ha reist en dag tidligere fra Boracay, reist inn til flyplassen, betalt gebyret og funnet en plass i nærheten hvor vi kunne overnatte. Og dette hadde vi selvfølgelig ikke særlig lyst til, men vi så ikke noen annen utvei enn å gjøre det på denne måten.
Vi fortalte dette til Jay-Jay, at vi måtte reise en dag tidligere. Og da tok han saken i egne hender. Han fikk moren sin som bor i Manila til å reise til kontoret til flyselskapet vårt og betale gebyret for oss. Første dagen var kontoret stengt, så hun måtte reise til et annet kontor dagen etter, og jeg tror hun brukte mye tid på å få gjort dette for oss. Og Jay-Jay nektet å ta imot noen annen betaling enn bare for billettene. Men vi klarte å få sneket med noen penger som vi ba han bruke på noe fint til moren, og han sa til oss at han ville kjøpe en kjole til henne for dem:) Jeg er så utrolig takknemlig for at han brukte masse tid og krefter, og ikke minst for at moren hans orket å hjelpe noen som hun aldri en gang har møtt. Helt utrolig! Snille snille menneskene!

Og sånn gikk dagene våre. Vi har ikke gjort noe som helst annet enn å slappe av (bortsett fra den tiden vi har snakket i telefonen med flyselskapet for å prøve å ordne opp i billettrotet), og vi har alle sammen fått en kjempefin brunfarge (bortsett fra de delene som er flasset vekk da, som hele ryggen min).

Etter 3 dager kom resten av gjengen ned til Boracay, og vi reiste på en kjempefin båttur med en liten snorketur inkludert. Egentlig hadde jeg lyst å dykke, men nesen min var så tett, så jeg tror jeg ville fått problemer med å utligne trykket under vannet, så da ville det ikke vært noen vits i. Jeg får spare det til neste gang vi er ute å reiser.

Båten vi var ute på tur med. Vi var 10 som dro ut,
og vi satt på disse hvite "pinnene" som stikker ut på sidene av båten.

Og da vi var ute og snorklet, kom det plutselig en fyr i en båt og skulle samle inn pengene for "snorkling fee". De har nemlig avgifter på alt i Filippinene. Det er avgifter for å bruke flyplassen, avgifter for å være på fergeterminalen, miljøavgifter osv... Av og til vet jeg ikke om avgiftene er reelle. Men alle betaler, også de lokale, så det må da være noe i dem.

Siste dagen vi var der fikk vi et tips om en annen strand som skulle ligge 5 minutter unne om man tok en tricycle. For de som ikke vet det, så er en tricycle en moped som man har festet en "tilhenger" til. Plass til 4 personer, maks 5. Veldig utbredt på Boracay. Så mange flere slike enn jeg så biler, men det kan jo være forståelig når man ser hvordan hovedveien ser ut

Og når dette her er en secondary road

Så vi dro til Puka Beach (den andre stranden). Og den var fantastisk! Ikke like hvit og finkornet som straden vi hadde lagt på den andre dagene, men så er jeg egentlig mest glad i "småstein"-strender og det var akkurat sånn denne stranden var. Og det var nesten ingen folk på den. Vi hadde et helt område helt for oss selv! Utrolig deilig å slippe alle selgerne som kommer bort: "Sunglasses, Maaaam", "Snorkling, Maaaam" osv. Eller "sir" for den saks skyld. Tror ikke de helt visste forskjellen på mam og sir. Komiskt.
Mannen som kjørte oss til stranden var klin gal! Speedometeret hans virket ikke, så jeg aner ikke hvor fort han kjørte. Men det var fort! Og forbikjøringer i hytt og pine. Vi lurte litt på hvorfor han gjorde krosset tegn før vi begynte å kjøre, men etter et par minutter ble det veldig klart for oss. Han ba til høyere makter om at det skulle gå bra denne gangen og. Og det gjorde det :)

Bilder av Puka Beach

Og som dere ser så er det ingen andre der! Helt fantastisk! Jeg må tilbake her! Skulle ønske jeg studerte Filippinene istedenfor:P Hadde vel blitt lite studering og mye strandliv.. men det er ikke noe man skal klage på:)

Som alle andre turist øyer i dette området av verden er prostitusjon utbredt. Overalt så vi eldre (helst litt halvfete, bleke, ekle eldre menn) sammen med små søte filippinske jenter/damer. Grøss... Og de var virkelig ikke falu for å gå slik heller. Jeg forstår det virkelig ikke! Og alle guttene vi reiste med fikk opptil flere tilbud fra diverse halliker når de satt på barer uten oss jentene. Jeg lurer virkelig på hvordan lokalsamfunnet ser på denne prostitusjonen. Ser de det på som en måte å tjene penger til livets opphold, eller blir disse jentene "sett ned på" av de andre på øyen?

En liten oppsummering til slutt: Filippinene er fantastisk! Reis dit! Helst i nærmeste fremtid før det blir like komerisielt som Thailand. Folkene er utrolig hjelpsomme og vennlige, og de snakker veldig godt engelsk. Prisene er sinnsykt lave. En skikkelig god middag inkludert drikke ligger på rundt 100 lappen. Og da har du virkelig spist godt! Jeg kommer til å reise tilbake igjen! Jeg må bare få råd først:P

Nylig ankommet Filippinene

Idag reiste vi til Filippinene! Som nevnt tidligere hadde vi ikke spesielt god tid mellom de to flyene vaares, noe som vi fikk merke godt idag!

Turen begynte fint. Reiste med taxi fra campus kl 8 og var paa flyplassen i HK i god tid foer flyet skulle dra. Ikke var det store koer i innsjekken heller, og vi var straalende fornoeyd. Da det ble vaares tur, viste det seg at vi ikke hadde printet ut alle papirene vi trengte, saa det tok litt tid aa fikse forskjellige ting, men vi kom oss da med flyet:) Som selvfoelgelig var forsinket... saa da vi landet paa Manila hadde vi plutselig nesten en time mindre til vi aa naa det andre flyet. Og vi hadde daarlig tid foer flyet ble forsinket! Saa da vi landet var vi litt mere enn kjempestresset og loep saa fort vi kunne for aa finne det neste flyet vaart.
Vi ble sendt i alle retninger, paa kryss og tvers, og hadde plutselig 5 minutter til til innsjekkingen stengte. Det var da an vakt kom paa at de burde fortelle oss at det flyet vi skulle med ikke gikk fra denne flyplassen, den gikk fra en flyplass 15 min fra der vi var! Saa de anbefalte oss aa ta en taxi! Noe som vi syntes hoertes ut som en veldig god ide, bortsett fra at ingen av oss hadde noen Philippinske Pesos paa oss... og det var ingen minibanker i naerheten. Saa vakten var snill og vekslet HK$ med oss (og svindlet oss...) og sendte oss i en taxi (som ogsaa svindlet oss), og vi var paa den riktige flyplassen 14.50 og flyet vaart hadde avgang 15.05! Paa mirakuloest vis (dette flyet hadde nemlig ogsaa forsinkelse.. saa mirakel var kanskje en liten overdrivelse..) rakk vi flyet, og naa er vi altsaa paa Boracay!

Det er helt fantastisk her! Og da har vi enda ikke sett stedet i dagslys:) Stranden vi bor ved er en 7km lang hvit sandstrand. Det er fantastisk a gaa barbeint i den, og jeg gleder meg som en unge til imorgen naar vi skal ligge paa stranden hele dagen (ihvertfall dersom denne tropiske stormen ikke slaar til)!
Vi har nettopp spist en fantastisk middag til 40-50 kroner og Hege og Claudia har gaatt ut for aa ta enda en coctail. Sigrid sitter ved siden av meg og sloss med skype.. ser ikke ut som hun vinner med det foerste, men naar det koster P25 (dvs 4 NOK) for 30 minutter med internett her, kan hun sloss litt til foer vi gir opp!

Haaper alle har det bra hjemme i regnet! Jeg satser paa sol og 30grader imorgen!

Ferie!

Nå er det endelig ferie! Etter hele 2,5 uker med studering skal det bli godt å endelig få slappe av litt:P
Som dere kanskje har forstått går turen til Filippinene:

Fiiine lange hvite stranden

Her skal vi være fra imorgen (torsdag) til onsdag neste uke! Det skal bli så deilig! Ihvertfall om denne tropiske stormen vi har hørt rykter om skal befinne seg rett over Boracay (øyen vi skal til) ikke eksisterer.
Mmmm... du hørte rett... tropisk storm... riktignok bare en liten en... men alikvell... jeg vil sole meg! Synes utrolig synd på oss om det bare er sol der i 3 eller 4 dager! hehe:P

Vi har et lite problem med baggasjen og. For de som booket billettene tenkte ikke over at det tar tid å skifte fly, og det tar tid å hente baggasje og sjekke den inn på nytt igjen... så vi tror det er litt for kort til på Manilla til at vi sender med oss kofferter. Så jeg pakker i en liten svart bag, og vet ikke helt hva jeg skal ta med meg. Kanskje jeg får ta sikte på å shoppe mye der nede (eller blir det borte?) og kjøpe meg en større bag/sekk til turen hjem:)

Ellers har jeg fått fikset videokameraet mitt. Det er pakket og ligger i bagen! Så nå satser jeg på å få tatt masse filmer der nede:) Skal poste alt ut på bloggen når jeg kommer tilbake!

Bilder

Endelig har jeg fått fingeren ut! Fotoalbumet er oppdatert! Så dersom du vil se på hva vi gjorde de forrige ukene, ligger det mange nye bilder under "Bilder" :)

Piller og annet tull

Som de fleste andre utvekslingsstudenter her nede er også jeg blitt syk nå. Sigrid har allerede vært syk i noen uker, en svensk fyr har blitt matforgiftet, en dansk fyr har fått influensa og så videre!

Etter SARS og fugleinfluensa har HK blitt veldig streng med hygiene, man skal gå med munnbind om man hoster og/eller har feber og man skal gå til lege med en gang man føler seg litt småskranten. Så for å være en god samfunnsborger har jeg derfor vært til legen med den vonde halsen min. Og som med alle andre som har vært til legen her på campus, fikk jeg et tonn med piller! De elsker piller her nede! De gir ut piller for alt. Sigrid er på sin tredje dose med antibiotika allerede! Men det kan jo hende hun trenger det. Når hun hoster høres det ut som en mann som har røyk i 50 år. Og så blir hun rød/lilla i ansiktet. Ganske underholdende! Så nå venter vi begge på å bli 100% frisk til vi skal til Fillippinene!

Pillene Sigrid fikk første gangen hos legen. Og hostesaft.

Ellers var vi på fysikkmiddag i går! Fikk treffe både lokalefysikere og utvekslingsfysikere. Det som slo meg er at fysikere er veldig like uansett hvilken land man kommer fra. Det er nesten som en egen rase! De snakker på samme måte, mange kler seg på samme måte, beveger seg på samme måte! Komiskt:) Og så var de veldig hyggelige! Som de fleste andre fysikere!

Ellers har uken gått sinnsykt fort her nede! Vi har alltid masse å gjøre, quizer og lekser og annet tull. Og så hadde vi en quiz vi ikke hadde fått vite om på forhånd på mandag! Og ingen av oss tre hadde lest. Så vi svarte veldig lite, og det vi svarte lignet ihvertfall ikke på det som sto på løsningsforslaget. Så vi forventet ikke mye da vi skulle hente resultatene i går. Men alle 3 hadde fått 80% eller mere rett! Og ingen av oss forstår hva det er vi har gjort som er riktig. Men jeg skal ikke klage.

Andre ting jeg har gjort denne uken er at jeg endelig har fått levert filmkameraet inn til reperasjon. Så eg håper det er ferdig til vi skal reise på torsdag! Det hadde vært så fint å kunne legge ut noen filmer av den fantastiske stranden vi skal til:P

Idag skal meg og Sigrid ut å shoppe litt kaldere klær. Det har blitt så varmt de siste dagene at genser og bukse blir litt for klamt. Egentlig skulle vi reise rett over grensen til Kina sammen med Hege og to jenter fra Østerriket, men siden vi begge to har hatt en fissen natt og ikke føler oss bra, fant vi etter mye om og men ut at det mest fornuftige var å ikke reise. Så da skal vi heller reise rett inn til Hang Hau (10 min med minibuss) og se om vi klarer å finne oss noe på kjøpesenteret der. Trenger skjørt, shorts og singletter. Deilig med sommervær:)

Jeg har kjøpt meg fotball! Og det var så sinnsykt deilig å spille igjen! Første kvelden etter jeg hadde kjøpt den gikk jeg alene ned på kunsgresset og skjøt litt og løp litt:) Veldig deilig! Dagen etterpå hadde vi booket den lille fotballbanen (plass til 5 mot 5), hvor vi holdt på i to timer! Siste timen spilte vi mot noen asiater (som vi knuste!!). Og jeg tror aldri de har sett en jente spille fotball før. Og ihvertfall ikke to samtidig (Hege var også med). Kjempeunderholdende! Men jeg har litt dårlig samvittighet ovenfor den stakkars asiatiske målvakten jeg skåret på. Han kommer til å bli mobbet for resten av livet. Skåret på av en jente! Hehe:)

Fillippinene

Vi skal til Fillippinene! På ferie! I nesten en uke! Det skal bli så utrolig deilig. Legge seg ned på en fantastisk strand, ikke gjøre noe fornuftig i det hele tatt! Sparke litt ball, kaste frisbee, drikke paraplydrinker! Joda... jeg skal ikke klage på valg av universitet nei... Det gjør reisingen ganske mye lettere!

Macau

Denne helgen har vi vært i Macau. Dette er en liten øy som, i følge Hege, ligger 65 km vest for HK, men jeg nøyer meg med at det ligger 1 times båttur fra Hong Kong Island.
Makau er i liket med HK en "Spesial Administrative Region, SAR". Dette fordi øyen har vært under portugisisk styre i mange år, 442 for å være nøyaktig, og ble først i 1999 gitt tilbake til Kina.

Og at Macau har vært under portugisisk styre kan lett merkes på bebyggelsen. Hele øyen (bortsett fra de enorme kasinoene, kommer tilbake til de senere) hadde et veldig sydeuropeisk preg. Og det var utrolig deilig å gå blant alle de lave husene, istedenfor skyskraperne i HK.
Vi reiste fra HK i 17-18 tiden. Egentlig var det bare meg, Sigrid og Hege som skulle ta samme båt, men så endte vi opp med å være oss tre, 4 østerrikere, 1 svenske (samme svenske som var med oss på fjellturen) og en fra taiwan (det heter vel ikke taiwaner?). Vi kjøpte billetter og stilte oss i passkontrollen. Alle kom gjennom bortsett fra stakkaren fra Taiwan. Selv om også han er student her i HK, har han tydeligvis ikke samme rettigheter som oss europeere. Så han ble igjen i HK mens vi andre dro avsted.
Vi ankom Macau i 19-tiden på fredag. Vi hadde ikke bestilt hotell, men det var heller ikke noe problem å få fatt i noe på fergekaien. Vi fikk oss et rom som kostet HK$350, noe som er omtrent 300NOK. Veldig fornøyd med dette bestilte vi oss taxi og kjørte mot hotellet. Vi ble litt skeptisk da vi kom lenger og lenger vekk fra de store kasinoene og mer og mer inn i trange smågater. Akkuart da Sigrid sa: "Om taxien stopper no, så..." så stoppet taxien. Litt skeptiske gikk vi inn på hotellet, fikk nøkkelen til rommet og gikk inn i verdens minste heis.
Det var ikke plass til at både meg og Sigrid kunne stille oss på tvers ved siden av hverandre. Rommet vårt var egentlig ganske fint. Ikke noe å si på det iforhold til prisen.

Litt utpå kvelden gikk vi for å finne noen østerikere (ikke de samme vi reiste med). Eneste problemet var at mobilene våre ikke virker når vi kommer ut av HK, så vi var litt usikker på hvor vi skulle begynne å lete. Vi visste ikke hvor de var, men vi visste de skulle på kasino. Et av de over 20 kasinoene som finnes på Macau.
Men vi fant det rette kasinoet til slutt: Sands
Og Sands er enormt! 3 etasjer med spillebord, spillemaskiner, barer og lettkledde damer på en scene. Og ingen av damene var asiatisk. Bare hvite damer. Ganske overraskende.
Jeg spilte ingenting på kasinoet. Er liksom ikke denne gamblingtypen, men det var jo kjekt å ha vært der da:)

Dagen etterpå dro vi rundt å så på Macaus historiske bygninger. Det var utrolig mye fint å se. Blant annet ruinene etter Saint Pauls kirke,
et stort fort og Macau Tower. Tårnet er ehh.. 320 (?) meter høyt. Og fra det kan man blant annet prøve Bungy Jump, Sky Jump, gå på utsiden festet i seler og klatre opp i masten. Siden vi er fattige studenter prøvde vi ingen av delene. Og jeg skal vel ikke skylde på fattigdom for at jeg ikke prøvde bungyen! Det var helt sinnsykt langt ned! Og jeg har egetlig ikke høydeskrekk, men da jeg sto og lente meg mot vinduet og den ytterste planken jeg sto på plutselig vippet... da var jeg ikke mye høy i hatten! haha... trodde jeg skulle falle rett i bakken! Så jeg tror jeg skal holde meg på innsiden av vinduet:)
Etter å ha vært å besøkt tårnet dro vi til en fantastisk italiensk restaurant (jada, jeg vet vi burde spist portogisisk mens vi var der, men det er ikke så langt å dra tilbake), og etter det dro vi hjem igjen. Var ikke hjemme før 23, så ingen byn på oss i går. Selv om jeg tror de fleste andre var ute. Som alltid:P




Og det beste med Macau var: De hadde ikke på aircondition overalt! Jeg frøs ikke en eneste gang der. Der har HK noe å lære!!

1. uken på uni

Sånn, der var 1. skikkelig studeringsuke over. Tiden går skrekkelig fort her nede. Det er alltid noe som skjer, og vi er allerede nedlesset med lekser og quiz. Tror ikke jeg skal være redd for at det skal bli for lite å gjøre her nede nei. Men jeg er litt redd for at det ene faget vi har tatt er litt for lett, men det finner vi ut av etterhvert! Om jeg føler jeg må droppe det, så skal jeg heller ta eksamen i MAT101 når jeg kommer tilbake til Bergen. Regner med jeg får en ok karakter der:P

Det som er verdt å nevne med HKUST, er at de denne uken (og kanskje neste?) er at det er et eller annet valg som foregår. Så oppe på hovedplassen er det fullt av boder og mennesker som hoier og skriker, selger alt mulig rart og har diverse konkurranser. Tror det er om å gjøre å vise mest mulig samhold, og det gjør de tydeligvis med å skrike.

Det kan se ut som om denne videoen ikke var helt samarbeidsvillig, men om du trykker på google video nederst til høyre og så på "Go to Google Video", så skal du komme inn på den:)

Onsdag var vi på velkomstfest arrangert av AISEC(?) for alle utvekslingsstudentene her på HKUST. Festen var ganske spesiell, litt sånn: Nå skal vi virkelig kose oss dere! Og så hadde de noen sære bli-bedre-kjent leker! Blandt annet en speed-dating og en drikkelek. Merkelig, men det var veldig koselig også. Og så ble vi kjent med litt nye folk. Blant annet en amerikaner som heter Luke som også like countrymusikk... så nå skal vi ha countryfest:D

Etter festen endte vi selvfølgelig på Skitz(?) igjen (stedet med ladyesnight), og som vanlig når man har gratis drikke ble det en sen natt!
Så sent at jeg ikke kom meg opp på forelesninger på torsdagen. Så jeg tror jeg skal være litt forsiktig med disse onsdagene fremover:)