3. div og hjernerystelse

Nå har vi rykket opp til 3. div! Vi vant den utrolig viktige kampen mot Voss, som vi MÅTTE vinne for å vinne puljen vår! Og det var en så utrolig deilig kamp å vinne! Denne trengte vi! Og at begge målene våre kom på headinger på corner, tyder jo på at oppstillingen vår som vi har øvd på hele sesongen virker! Nå er det bare stupheadinger igjen som mangler:)
Vel, jeg endte opp med hjernerystelse i denne kampen. Det var omtrent 15 minutter før slutt på stillingen 2-1 til oss uhellet var ute. Jeg hadde mistet en del baller før, og tenkte at denne ballen skulle ihvertfall ikke gå over meg (det skjer en del ganger når man er så lav som meg... hehe). Hendelsesforløpet som jeg husker det er som følger:
Løpe, løpe, løpe.
"Denne ballen skal IKKE gå over meg, nå må jeg satse"
Blankt
Ligger på bakken med jæ**** vondt i hodet
Blankt
Noen heller vann på hodet mitt
Blankt
Cathrine sier noe sånt som: Få henne ut av banen. Jeg sier jeg trenger 5 minutter pause. Liv sier at mere får jeg ikke. Noen spør om jeg vil ha drikke.
Blankt
Jeg står på sidelinjen og holder meg til hodet. Hvordan jeg kom meg dit har jeg ingen ide om. Noen ber meg om å legge meg ned. (Regner med det var Bente... Bente ber alltid folk om å legge seg ned.. enten de vil eller ikke... og så kaller hun meg sta etterpå :P) Får hvilt meg litt, puster normalt igjen, kommer meg på beina og drikker litt. Tenker noe sånt som "håper de ikke spør meg om hvilken dag det er, jeg vet bare at det er helg" (tror dette kommer fra kickboxingen, for om noen fikk seg en smell der, pleide man bare å spørre om de visste hvilken dag det var, og om de visste det sånn omtrent fikk de lov å fortsette... og ja, jeg vet at helg er omtrent søndag, eller søndag er omtrent helg, men jeg tror ikke de samme reglene gjelder i fotball), sier til Jan Tore at jeg er klar igjen for å spille og så er jeg på igjen. Det var noen lange 10 minutter igjen. Og da Voss fikk et frispark rett utenfor 16. meteren vår et par minutter før slutt var jeg så nervøs at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Men ballen ble klarert, dommeren blåste av og vi ble SERIEMESTERE! Damelaget til Loddefjord 07 har skapt historie! Det er første gang Loddefjord har hatt damer i 3. div! Og for noen damer!

Noen raskere?

http://view.break.com/116005 - Watch more free videos

Tur til Aurlandsdalen

For noen uker siden dro pappaen til Bjarte (Per Ivar - heretter bare kjent som pi), Bjarte og jeg ut på tur for å gå Aurlandsdalen. Vi satset på den eneste dagen den uken hvor det var meldt fint vær, og så sannelig hadde vi ikke flaks:)
Vi sto opp i otta, ble hentet av pi kl 6:05. Jeg hadde hele baksetet for meg selv og sov som en stein alle 3 timene det tok å kjøre.
Det skulle vise seg at turen skulle være vel vært å stå tidlig opp, naturen er fantastisk der oppe, og med det været vi hadde kan man ikke annet enn å være MONSTER fornøyd med dagen

Første lunsjpause
Jettegryte gravd ut av isbreen for 10000 år siden
Ser ikke helt trygg ut broen, gjør den vel?

Nanoteknologi

Da ser det endelig ut som om masteroppgaven min er i boks! Jeg kommer til å gjøre en oppgave innen nanoteknologi. Noe som egentlig ikke er innen mitt felt, men jeg satser på at det kommer til å bli bra uansett:)

Så slik som planene ser ut nå skal jeg til Graz 7-18. januar for å flytte laben som står der til Bergen. Deretter skal jeg være med på oppbygningen av laben på universitetet her, før jeg begynner å gjøre forsøk (sende helium inn på en overflate av kvarts). Etter en stund skal jeg 2-3 måneder til Paris (oppgaven min er næmlig en del av et prosjekt de holder på med i et glassfirma i Frankriket, som blant annet ønsker å lage glass som ikke blir skittent.... ).
Mye reising:D Gleder meg veldig masse! Og er veldig fornøyd med at jeg ikke skal like langt vekk fra Bjarte som forrige gang:D Nå er jo det faktisk mulig med noen besøker i ny og ne:)

Verdenshistorien på 5 minutter

Etter å ha sett Raske Menn (eller Snabb Grabbar) på tv idag, kom jeg til å tenke på første gang jeg så disse guttene. Det var 2. dag etter å ha begynt på universitetet, og vi hadde lidd oss gjennom mange timer med taler i Grieghallen da denne forfriskende bergens - (jada, vet det er en østlending med, men det er bare en mindre detalj vi ikke bryr oss med nå) gruppen kom på og fremførte sitt mest berømte nummer: Verdenshistorien på 5 minutter.
For alle dere som ikke har sett den før, eller for dere som ønsker å se den igjen: Skru opp lyden, len dere godt tilbake i stolen og forbred dere på å trimme lattermusklene. Her er de: Raske Menn

Bryllup i Stavanger

Først og fremst: Gratulerer så mye Knut Arne og Marie!!!

Sigrid, Andreas, Hege og jeg reiste ned til Stavanger forrige helg for å feire at Knut Arne (som vi studerer med) og Marie giftet seg 1. september i Stavanger domkirke.

For å minske utgiftene våre fikk vi overnatte i hytten til Knut Arnes familie som ligger i en kolonihage omtrent 30 min gange fra sentrum. (Tusen takk, igjen!!!)
Hytten var kjempekoselig og intim, og vi hadde en veldig kjekke (som de sier i Stavanger) fredagskveld der, med litt øl og mye mas. Eneste de manglet i hytten var skikkelige ølglass, men med litt fantasi ordner det meste seg

På lørdagen var det klart for bryllup!
Vi staset oss opp til kirken (selv om vi bare var invitert til kaffen), Kristian kom løpende inn døren i siste liten, fikk slengt på seg finstasen og så dro vi avsted.
Vielsen var nydelig! Kjolen var nydelig! Ja, alt var egentlig nydelig (bortsett fra været.. det regnet både katter og hunder og det som værre er).

Etter at begge hadde satt ja, og de obligatoriske bildene var tatt,

Legg merke til tidenes linselus!! (Yes, it´s me!!)

hadde vi egentlig planlagt å tusle i byen, men med et slikt vær var det ingen som orket. Så vi dro tilbake til hytten og vi ventet på at kaffen skulle begynne. Ventetiden ble forkortet med soving, gårsdagens aviser og en tur på italiensk restaurant:)

Litt pynting måtte til før festlighetene kunne starte
Kaffen var som kaffen i brylluper skal være; varm (oj, den var tørr...), og vi fikk den obligatoriske "brudekakeskjæringen" og brudevalsen. Og så var det et tonn med kaker der!! Mmmm...!!!

Brudeparet veltet, og da Knut Arne satt det opp igjen ble det seende ut som om hun overfaller ham:D

Det var et nydelig bryllup! Nesten som man får lyst å gifte seg selv (jeg sa NESTEN, ikke beskymre deg Bjarte! Og ikke få ideer, Hege!! :P)
Vil til slutt bare ønske brudeparet alt vel! Og håper dere har en fantastisk bryllupsreise!!

Når katter angriper

Husk å skru opp lyden.
Denne videoen er ubeskrivelig!

Ikke så mye nytt

Har fått en del kommentarer om oppdateringer av bloggen.. vel.. jeg skal gjøre et forsøk.. sjokkerende nok skjer det liksom ikke like mye her hjemme i Bergen som i det store utland.

Som en del av dere har fått med dere, har jeg hatt sommerjobb oppe på CMR hvor jeg har hjulpet en stipendiat med å lage en oljedings. For første gang har jeg faktisk hatt en sommerjobb som har vært både underholdende og lærerik (ikke mye som Kiwi der nei...). Endelig føler jeg at jeg har fått en liten innsikt i hva instrumentering faktisk er, noe som føles ganske positivt siden det er det jeg faktisk skal ende opp med en master i...:P

Jeg begynner igjen på uni på mandag. Jeg gleder meg veldig til å begynne å studere igjen, selv om det skal bli veldig rart at folk ikke kommer til å ha de samme fagene lenger. Vel vel.. meg og Hege har faktisk hele to timer i uken hvor ikke timeplanene våre krasjer, så vi skal prøve å få brukt de to godt:P
Det vil si til mas:D

Ellers har både Hege og meg vært oppe på uni en god del forrige uke.. en del som skulle fikses til fadderuke og lignende, og så er det jo kjekt å bare gå litt å rusle i gangene og hilse på alle folkene som har savnet oss:P hehe...

hmm.. det får være nok oppdatering for denne gang. Skal prøve å bli flinkere til å skrive her når noe faktisk skjer... men jeg har en følelse av at ukene min kommer til å bli slik:
Mandag: uni, trening
Tirsdag: uni, venner
Onsdag: uni, trening
Torsdag: uni, bjarte (eventuelt klatring når meg og bjarte får tatt brattkortet)
Fredag: uni, trening, h-bar
Helg: vel.. hva gjør jeg egentlig helgene? *tenke* , hmm... trening og ehh... slappe av?

Som dere ser er det ikke så mye som skjer nei...

MTR

For å ikke glemme HK helt enda har jeg tatt med litt MTR-fraser.

Fra høytaleranlegget på MTR-en (undergrunnsbanen i HK) kom det jevnlig beskjeder som skulle gjøre reisingen for alle passasjerene så enkel som mulig. Jeg har samlet en del av dem her:

• When travelling on escalators, stand firm, hold the handrail and don’t walk
• The floor is wet because of the heavy rain. Be careful, it may be slippery
• Please mind the gap between the train and the platform
• Please stand back from the doors
• No eating or drinking in the trains or in the paid areas of stations
• The train from xxx is arriving. Please let passengers exit first.

Snipp snapp snute....

... så var eventyret ute.

Nå er jeg endelig kommet hjem fra mine reiser i Østen. Jeg har vært hjemme i overkant av to uker, og jeg må si det er utrolig deilig å være hjemme i normale baner igjen. Det er deilig å bare være i leiligheten og ikke gjøre noe som helst, det er deilig å ikke bo i en sekk, det er deilig å ikke dele rom med en kineser☺ Men jeg skal innrømme at jeg savner HK. Alle folkene vi ble kjent med, alt det kjekke vi gjorde. Heldigvis er det blitt så lett (og ikke minst billig) å reise rundt for tiden, så jeg regner med det ikke er så lenge til jeg tar meg en tur til både Østerrike og Danmark. Og kanskje en liten tur til Russland dersom lommeboken tillater det...

Dagene har gått utrolig fort siden jeg kom hjem. Jeg har jobbet på CMR i to uker nå, hvor jeg hjelper en stipendiat med å lage en oljedings. Det er veldig kjekt å endelig få se litt hva instrumentering går ut på, og jeg vet jeg har valgt den rette mastergraden (er forresten kommet inn på master i instrumentering og målevitenskap). Bortsett fra å jobbe har jeg fått trent litt fotball (OJ, så gode jentene er blitt!!! Og OJ så dårlig jeg spiller for tiden.... men det skal vel ikke SÅÅÅ mye trening og tid til før jeg kommer opp på mitt gamle nivå...), vært i mange besøker (utrolig kjekt å se familie og venner igjen... det har på en måte ikke gått opp for meg hvor mye jeg har savnet dem før jeg ser dem igjen, og veldig kjekt å se hvor store alle tantebarna mine er blitt!) og vært på litt turer! Fikk min første Lyderhornstur 3 timer etter jeg hadde landet på Flesland etter å ha reist i over et døgn. Tyngste turen jeg har vært med på, men det var godt å få beveget seg etter å ha vært så mye i ro.

Vel, det jeg regner med dere egentlig lurer på er hvordan jeg har hatt det etter Bjarte kom ned å besøkte meg og vi har reist rundt der nede i en måned.
Vi har hatt det kjempefint!!!!
Jeg får vel begynne med begynnelsen:

Endelig kom Bjarte

Søndagen kom Bjarte (og Andreas) til HK. Meg og Sigrid sto tidlig opp for å hente dem på flyplassen. Sikre som vi var på at flyet skulle lande 9:05, møtte vi opp på flyplassen kl 9. Der så vi at flyet skulle ha landet 8:30, men var forsinket en hel time... Så selv om vi egentlig var en halvtime for sent ute, måtte vi vente en halvtime til før vi endelig fikk så våre kjære igjen! Vi var veldig fornøyd med det! Tenk hvor pinlig det hadde vært å komme for sent for å hente gutta når det er et halvt år siden man har sett dem sist...
Det var utrolig deilig å se Bjarte komme gående ut døren! Beste følelsen på lenge! Jeg kommer aldri til å reise så lenge og så langt vekk fra ham igjen!
Etter å ha sjekket inn på hotellet og sovet et par timer dro jeg med meg Bjarte på sightseeing. Vi tok Star Ferry fra Kowloon til HK-island, vi gikk å tuslet i Soho og avsluttet kvelden på The Peak.
De to andre dagene i HK gikk veldig fort. Vi så de mest kjente tingene og ellers gikk vi bare rundt å tuslet i varmen og fuktigheten.

Shanghai

På onsdagen reiste vi til Shanghai. Flyet fra Shenzhen var forsinket med noen timer, så vi landet i Shanghai sånn ca midt på natten. Trøtte og slitne hoppet vi inn i første og beste taxi. Sjåføren snakket selvfølgelig ikke et eneste ord engelsk (det er veldig få i Kina som snakker noe som helst engelsk i det hele tatt) , så med litt mandarin fra meg og Sigrid, tegnspråk og en telefonsamtale kom vi oss av gårde.
Turen begynte for så vidt forholdsvis smertefritt, men så fikk vi en punktering midt på motorveien og det var ingen veiskulder vi kunne kjøre bilen inntil, så vi endte opp med å stå så langt til høyre som mulig, mens sjåføren gikk utfor å skifte dekk. Og plutselig forsto jeg hvorfor det er så mange dødsulykker på veiene i Kina. Det er ikke snakk om å bremse ned når man kjører forbi bilder som tydeligvis har problemer langs veien... nei da.. det er om å gjøre å holde konstant alt for høy fart tute mest mulig... som om det får dekket til å komme fortere på....
Vi kom oss da til hostellet vi skulle bo på, og fikk oss en god natts søvn. Da vi sto opp og gikk ned trappene dagen etterpå, kom det en flokk med nordmenn oppover, og midt i denne flokken sto Kristian! Kristian er en fyr fra Osterøy, jeg kjenner ham gjennom kickboksingen. Han gav seg vel omtrent på den tiden da jeg sluttet. Begge to på grunn av skader. Uansett.. han var i Shanghai på skoletur og hadde av uante grunner endt opp på samme hostell som oss. Det er en liten verden vi lever i.

Shanghai var en stor skuffelse. Jeg hadde hørt så utrolig mye bra om den før vi reiste, men det var egentlig ikke sååå mye å se og gjøre der. Vi så the Bund, som er den største turistatraksjonen der, tok ”turist-tunellen”, så pearl tower og andre nye høye bygninger og tok mye taxi. Inni alle taxiene i Shanghai var det hengt opp skilt om hvordan sjåføren skulle oppføre seg og hvordan du som passasjer skulle oppføre deg. Vel den ene paragrafen så slik ut: ”Psychos or drunkards without guardians are prohibited to take the taxi. Be sure to check your belongings when you get of”.
Et annet skilt som også var morsomt var skiltet man skulle henge på døren på hostellet dersom man ikke ville bli forstyrret: ”Don´t trouble please”.

Dagen etterpå møtte vi på Dan og Christin, et par fra Canada hvor Dan også var på UST dette semesteret. Vi hadde planlagt å dra til en liten landsby som kalles Zhujiajiao. Den skulle være litt Venezia aktig, og vel verdt å få med seg.
Vi strevet veldig med å finne busstoppet denne bussen gikk fra, det er ikke så lett å finne frem når INGEN snakker engelsk. Men etter mye frem og tilbake fant vi da rette bussen. Bussturen skulle ta halvannen time, og for de litt lengre personene i gruppen ble det en trang opplevelse. Bussene i Kina er laget for kinesere, og til og med når man er så liten som meg har man liten plass til beina.
Byen var fantastisk,
og med en gang man kom seg litt vekk fra alle turistene fikk man se ting som man aldri ville sett hjemme. Et lite market hvor de solgte alt fra frukt til dyr, damer som satt langs veien å flodde frosker og vi så en masse søte mennesker. Vi tok et lite elvecruise, med en artig kineser som båtfører.

På kvelden møtte vi Hege og hennes reisefølget, dvs en flokk med gutter vi ble kjent med på UST. Vi hadde en kjempekveld, som nok ikke går i glemmeboken.
Vi slet litt med å komme oss opp dagen derpå, folk var merkelig nok ikke helt uthvilt, men vi kom oss da ut og traff Hege og de på Shanghai Urban Planning Exhibition. Der hadde de laget en modell av hele Shanghai. Ganske kult.

Dette var også siste dagen vår i Shanghai, og utpå ettermiddagen så vi farvel til Hege og gutta og satte nesen mot Beijing.

Beijing

Vi ble plukket opp på flyplassen av to kjempesøte kinesere som skulle kjøre oss til hostellet vårt ”The red lantern”.
Dette hostellet er det flotteste jeg noen gang har sett! Og dersom dere noen gang skal til Beijing, er dette stedet å bo!
Etter en god natts søvn dro vi til Tianamen Square (Himmelske freds plass) ,
den forbudte by og en park som lå rett ved siden av den forbudte by. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om dem. De er for store og flotte til å kunne beskrive dem skikkelig med ord.
På kvelden var vi på et show som viste litt forskjellige kinesisk kultur, blant annet dukketeater, pottesjonglering, kung fu og teater.

Det som er morsomt med Beijing er at selv om det kommer veldig mange turister dertil, venner en del av innbyggerne seg ikke til at noen av disse turistene er hvite. Så vi hadde en del snikfotografering og folk som kommer bort og spør om de kan ta bilde med oss.
Det morsomste jeg opplevde var en liten jente på rundt 10 år. Vi kom gående mot henne og moren, og da jenten oppdaget meg ble hun bare stående med åpen munn og stirre mens hun pekte på meg. Haha☺

Andre ting vi så mens vi var i Beijing var det himmelske tempel, silkemarkedet (som er et market hvor man kan kjøpe alt mulig av klær sko og vesker), et loppemarket, et kung fu-show og selvfølgelig den kinesiske muren.
Muren er ubeskrivelig. Og sinnsykt lang. Vi gikk 11 km av den, brukte omtrent 3 timer. Veldig mye opp og ned. Og veldig varmt, var vel rundt 35 grader, heldigvis litt overskyet.
Siste delen med kabeldisse.
Deretter sto Xian for tur.

Xian

Xian er mest kjent for terracotta-krigerne som en gale keiseren fikk laget da han følte han trengte noen som kunne beskytte ham i dødsriket. Men Xian er også Kinas tidligere hovedstad og ligger sånn omtrent midt i landet.
Da vi kom frem til Xian ble vi lurt inn på feil hostel. Dette hostellet var nyåpnet og sikkert desperat etter kunder, så selv om rommene var 3x så dyre som de rommene vi hadde bestilt på det andre hostellet, fikk vi rom på dette hostellet til sammen prisen vi skulle ha betalt hos det andre. Og rommene var SVÆRE! Og flotte. Nesten synd vi bare skulle være der en natt.
Dagen ble brukt til å sykle på bymuren, meg og Sigrid lånte tandemsykkel, mens gutta heller ville sykle på vanlige sykler.

På kvelden spiste jeg den beste Hot-Poten jeg noen gang har smakt.
Dagen etterpå ble brukt til å se på krigerne før vi skulle videre til Yangshou.

Yangshou

Yangshou er en liten by forholdsvis nært grensen til Vietnam. Stedet er mest kjent for naturen og fjelleneog hadde planlagt å bruke mye av tiden der på forskjellige sportslige aktiviteter.

Vi ble lurt (igjen) da vi kom frem til Yangshou. En mann møtte oss da vi gikk av bussen, sa han var fra vårt hostell og at han skulle ta oss dit. Da vi kom frem til hostellet så vi at navnet ikke stemte, og da vi konfontrerte ham med dette ble han illsint og for av gårde med mopeden sin. Så da sto vi der da.. i en liten bakgate, midt på natten. Vel, vi fikk ringt til Julie, eieren av det hostellet vi egentlig skulle bo på, hun kom å hentet oss, jeg satt bakpå scooteren hennes, mens de 5 andre+all bagasjen tok en mopedtaxi.

Etter en sen frokost dagen etter bestemte vi oss for å begynne sportslighetene med litt fjellklatring. Vi leide guide (Dingo) og utstyr og hadde en fantastisk opplevelse.
Hele gjengen ble bitt av basillen, og jeg tror alle sammen bestemte seg for å ta et par klatrekurs vel hjemme.
Etter klatringen tok vi oss et bad i Li-elven,
og på kvelden spiste vi grillmat langs samme elv.

Pitteliten grillet fugl
Grillet kyllingfot

Vi hadde et lite bord, stearinlys og en parasoll i tilfelle det begynte å regne.

Neste dag sto vi tidlig opp for å padle kayak.
Utsikten var fantastisk, men jeg skal innrømme at etter man har padlet en times tid blir man rimelig lei... hehe... ikke helt min sport...:)
På ettermiddagen leide vi oss sykler, og syklet rundt byen.
Det var utrolig mye flott å se på; gamle landsbyer, søte små unger, flott utsikt og mye mer.
Vi skulle egentlig ta oss et bad i denne elven på veien hjem,
men vi ble overrasket av et skrekkelig uvær, og fant ut vi var blitt våte nok :P
Da det regnet som verst fikk vi komme under tak hos noen snille kinesere som tente opp bål som vi kunne varme oss på.

Siste dagen ble brukt til rafting. Det var en veldig interessant opplevelse. Kinesere er ikke så opptatt av sikkerhet, så selv om folk tok på seg hjelmen feil vei og slikt var det ingen som sa noe som helst. Jaja... hele gjengen overlevde uten synlige skader☺

Så var det på tide å vende snuten mot Vietnam. Hege, Michael og Annick hadde allerede vært der et par dager, og vi hadde planlagt å møte dem på en liten øy som heter Cat Ba utenfor Hanoi.
Vi dro fra Yangshou med buss tidlig om morgenen. Bussen var overraskende fin, og ryktene sier at det var russerne som gav dem til Kina for noen år siden.
Sigrid og Andreas havnet sammen med en gal amerikaner som maste hele veien. Denne amerikaneren eide en restaurant i Yangshou, og han smuglet inn mais fra USA som han plantet i skogen så han kunne få billig popkorn. Da han hørte vi var på vei til Vietnam sa han bare at dit ville han ikke. Vietnam kunne ikke gjøre noe for ham, og dessuten ble han skutt der i ´68.

Bussen vår gikk Nanning, derfra hadde vi planlagt å ta en buss til Hanoi, men det viste seg at det ikke gikk flere busser dertil den dagen. Vi endte opp med å ta en buss til Pingxiang, mopedtaxi til grensen, taxi fra grensen til bensinstasjon, minibuss fra bensinstasjon til Hanoi. Minibussen var STAPPET. Jeg har aldri satt så trangt i hele mitt liv. Det ble noen lange 3-4 timer til vi var fremme.

Vietnam

Jeg skulle ønske vi hadde vært i Hanoi tidligere på reisen, for da vi skulle bruke dagen til sightseeing var jeg så lei av gamle hus og flotte parker at jeg egentlig ikke fikk så mye ut av denne flotte byen.
Så vi bestemte oss for å ha en overnatting mindre i Hanoi og dra rett til Cat Ba hvor vi skulle møte Hege, Michael og Annick. Hotellet vårt ordnet taxi og lovet oss at vi kom til å rekke den siste fergen fra Haylong Bay. Vel, det gjorde vi ikke. Etter mye kjøring og leting forsto vi at den siste fergen hadde gått omtrent da vi bestemte oss for å dra fra hotellet. Hotellet vi hadde bodd på i Hanoi beklaget så masse og lovet oss en gratis overnatting i Haylong Bay slik at vi kunne rekke den første fergen om morgenen dagen etterpå. Vi fikk halvparten av pengene til å dekke overnatting da, og så skulle vi få resten da vi kom tilbake til Hanoi (noe som selvfølgelig ikke skjedde...).
Vel Haylong Bay er en veldig lite plass, og vi ble overbegeistret da vi endelig fant noe som kunne minne om en restaurant.
Båten gikk 6:30 morgenen etterpå. Og det var ikke noen speedboat vi hadde funnet oss. Nei da. Den var gammel og stappfull. Vi satt på harde trebenker i to timer med røykende viatnemesere på alle kanter, og var veldig fornøyde da vi endelig kom frem til Cat Ba.
Hege og de andre hadde ordnet en båttur til oss da vi kom frem.

Her er båten vi tok:

Vi skulle være vekke i to dager og en natt og bare seile rundt å se på de flotte omgivelsene, bade mye

og se på et par grotter .
Vi hadde to flotte dager. Strålende sol og masse å se på.
Noe av det morsomme var at for mange viatnemesere var vi den store turistatraksjonen. Da vi lå på dekket og solte oss kom det båter som denne:
bort for å se på oss og ta bilder. Tror ikke de er så vant med så mange vite mennesker. Og de forstår i hvert fall ikke hvorfor vi vil ligge i solen å bli brune når vi har en slik fin hvitfarge. Hehe.

Resten av tiden på Cat Ba ble brukt til stranden.

Slik så den ut mellom 11 og 16:

Og slik så den ut før 11 og etter 16:

Asiatere er ikke så veldig glad i å bli brune.

De siste dagene fikk jeg ørebetennelse. Jeg hadde et håp om at denne skulle gå over av seg selv, men det skjedde altså ikke, så når det var så gale at jeg måtte ta smertestillende hver annen time, bestemte jeg meg for at det var på tide å gå til legen.

Legen hadde kontor omtrent midt på gaten, han snakket ikke et eneste ord engelsk, men han forsto da hva jeg mente da jeg pekte på øret mitt. Da han skulle sjekke det tok han på seg en slik lommelykt man bruker når man skal i grotter (sånn på hodet). Vell, jeg var egentlig bare fornøyd med at han ikke skulle bruke noe utstyr som skulle inn i øret eller noe. Jeg regner med at man ikke kaster brukt utstyr, eller vasker det godt mellom hver undersøkelse der nede.
Jeg ble lagt ned på en benk, og fikk en væske helt i øret mitt. Først var den kald, så ble den varm og så begynte den å boble... spennende.. da jeg tittet ut så jeg en flokk med asiatere som tittet inn og lurte på hvorfor det lå en hvit jente på benken hos legen. Hehe... jeg var dagens snakkis:P
Da jeg skulle fa medisinen min, var ingen av bruksanvisningene på engelsk, så legen hentet en liten gutt på rundt 8 år som kom å oversatte. Det er bra det i hvert fall var noen der som kunne litt engelsk☺

Når vi alikevell snakker om medisin, her er det folk fra Vietnam kaller medisin:

Så var det på tide å reise tilbake til HK igjen. Gutta hadde nesten en hel dag der før de skulle ta flyet, mens oss tre jentene hadde nesten to. Og vi fikk brukt disse dagene godt. Bjarte fikk kjøpt seg dress, jeg fikk kjøpt meg høytalere, og siste dagen da gutta hadde dratt hjem gikk oss jentene vår siste tur på ladies marked.

Det var skikkelig trist å reise fra HK. Jeg kommer virkelig til å savne denne byen. Etter Bergen er det den beste plassen jeg vet om!

Jeg har hatt et fantastisk halvår, og jeg håper det ikke er alt for lenge til jeg kan reise tilbake!

Alle reiser!

Det er naa det virkelig har gaatt opp for meg at semesteret her i HK er over! Alle folkene jeg virkelig bryr meg om og har blitt skikkelig glad i har reist, eller reiser idag! Meg og Sigrid satt aa graat paa MTRen paa vei hjem fra "hadebra, ser deg forhaapentligvis igjen!"-lunsj med Sameen, verdens soeteste indiske jente!
Ellers har jeg pakket og sendt hjem alle tingene jeg ikke skal ha med meg til Kina og Vietnam. Rommet mitt er alt for tomt naa! Huff... jeg faar en klump i halsen bare jeg tenker paa det!

Bjarte og Andreas kommer imorgen tidlig da! Gleder meg sinnsykt til aa se ham (ikke andreas nei.. :P) igjen! Kommer aldri til aa reise saa langt og saa lenge vekk fra ham igjen!

Ellers har eksamene gaatt litt opp og ned.. har faatt en A (i mandarin-kurset mitt)!! Kjempefornoeyd! Resten vet jeg ikke helt med enda, men jeg satser paa at jeg staar i alt:)

Jeg vet ikke helt hva mere jeg kan skrive! Jeg har en skikkelig kjipadag idag! Hater aa si hade til folk!

Btw, reiseruten vaar i Kina er som foelger:
5. Jun: Shenzhen - Shanghai. Time: 21:45
8. Jun: Shangha i- Beijing. Time: 21:40
14. Jun: Beijing - Xian. Time: 7:55
15. Jun: Xian - Guilin. Time: 13.40
Vet ikke hvor lenge vi blir i naerheten av Gulin foer vi drar til Vietnam :) Faar se hvor lang tid det gaar foer vi blir lei!

Jeg faar meg kjaereste igjen imorgen tidlig!!!

Buddahs foedselsdag og foreldre paa besoek

Idag er buddahs bursdag. Dette hadde ingen av oss faatt med oss. Saa da vi skulle spise frokost kl 7.30 var ALT (bortsett fra Mc Donalds) stengt. Dette resullterte i at Hege, Sigrid, Sameen og jeg spiste macen-mat til frokost!!! Aesj!!! (kaffen var god da...) Saa naa sitter jeg paa datalaben og venter paa at biblioteket skal aapne (bare ti minutter igjen naa...!!).

Mamma og de var aa besoekte meg forrige uke! Utrolig kjekt aa se dem igjen! De hadde med seg masse norsk mat til meg, saa naa har vi hatt norsk-kveld for noen av de andre utvekslingsstudentene her paa uni og fatt de til aa proeve leverpostei, makrell i tomat, brunost og lefse! hehe... noen var begeistret, andre var ikke...:P

Det var en veldig koselig uke naar mamma og de var her! (eller de hadde en veldig koselig uke, haaper jeg. Jeg satt paa biblioteket hver dag frem til det var paa tide med middag og saa reiste jeg inn til byen for aa spise med dem.. mm.. endelig goooood middag!!!)
Og naa naar de har reist igjen kjenner jeg hvor mye jeg savner Norge, Bergen og Bjarte. Jeg kommer nok aldri til aa bosette meg i utlandet, et halvt aar vekke er mere enn nok!

Etter jeg har vaert ute aa reist litt har jeg blitt saa utrolig glad for at jeg er norsk statsborger! Det er sykt hvor utrolig mye bedre vi har det enn nesten alle andre land i verden! Selv om selvfoelgelig ikke alt er perfekt i Norge, har vi INGEN grunn til aa klage!

Vel, biblioteket kaller. Sitter der hver dag fra 8 (idag kl 9, men buddah har ikke bursdag hver dag...) - 22 (av og til tilogmed til 23(!)). Saann gaar det naar man nesten ikke har studert gjennom hele semesteret! Jaja... om en uke paa denne tiden ligger jeg i sengen og sover. Ferdig med alle eksamene paa onsdag!
Det skal bli rart aa bli ferdig med semesteret her! Det er saa mange mennesker som jeg har blitt skikkelig glad i, og det er ikke kjekt aa skulle si hade til alle sammen! Men naa har jeg ihvertfall en god unnskyldning for aa dra til New York, Oesterriket, Russland og Danmark!!

Bjarte kommer om halvannen uke btw!!!

Lesing på stranden og Frøken Klums!

Vi har hatt sinnsykt fint vær her i HK den siste tiden. Så selv om vi egentlig burde sitte inne på biblioteket den siste tiden mens vi er her, bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å lese på stranden (masse fine strender rett rundt hjørnet her..)
Dette var utsikten som møtte oss da vi kom frem. Stranden er rett der nede:)
Selvfølgelig ble det ikke så mye lesing den dagen (jeg hadde med meg bøkene, men termodynamik og sol/strand/is er liksom ikke det som passer best sammen....)

Meg og sigrid spilte litt med taklaw-ballen min fra thailand:
Og ellers lå vi bare som slakt på stranden i noen timer:
legg merke til sigrid i hullet:
Vi hadde en kjempefin og utrolig lite effektiv dag!!
Men selv om det ikke virker slik, så har jeg faktisk innsett at jeg må lese litt mens jeg er her nede! Eksamene er like rundt hjørnet (for ikke å nevne at mamma og pappa kommer om 4 dager..) Så jeg skal være flink fremover å bruke så mye tid som mulig på biblioteket!! hehe... (sier jeg nå...)

Vi har forresten kåret Sigrid til verdens mest klumsete person. Denne hederlige tittelen får hun fordi hun klarte å miste lommeboken to ganger idag, med bare et par timers mellomrom!!
Først var hun og Hege i Hang Hau (15 min med buss) for å ta en synstest. Det er nemlig veldig mye billigere med brilleting her nede, enn det er hjemme (bombe!!). På veien hjem klarer Sigrid å glemme lommeboken på bussen. Så hun rapporterer den savnet både hos vaktene på campus, og til minibusselskapet. Og etter en time ringer busselskapet og sier de har funnet lommeboken, og at hun må komme å hente den. Hun bruker en time på dette (tydeligvis vanskelig å finne det rette huset når alle skiltene er på kinesisk og ingen snakker engelsk) og på veien tilbake går hun innom vaktene igjen for å fortelle at lommeboken er kommet vel til rette. Så går meg og Sigrid å spiser, går på datalaben for å printe, går tilbake til biblioteket. Etter en halvtime ringer telefonen hennes igjen: (oversatt fra chinglish for bedre forståelse) Vakten på campus: "Frøken Meyer. Fikk du ikke tilbake lommeboken din fra minibussen?"
Sigrid: "Ja, det gjorde jeg. "
Vakten: "Men jeg har lommeboken din her."
Sigrid: "Neida, jeg har lommeboken min her, jeg. Jeg har nettopp henten den i Hang Hau "
Vakten: "Men noen leverte lommeboken din her nå. Du er Frøken Meyer, sant?"
Sigrid: "Ja...?"
Vakten: "S i g r i d?"
Sigrid: "Ehh.. ok, jeg kommer opp nå."
Så hun gikk opp og fikk lommeboken sin som hun ikke engang visste at hun hadde mistet igjen:D:D Og alle vaktene lo godt av henne da hun kom opp!