2. skoledag

Sånn... da var også denne dagen over. På tide å snart krype under dynen og finner frem Stupid White Men som jeg holder på å lese no. Romvenninnen min legger seg også på denne tiden, og har som de fleste andre i dette bygget et sovehjerte som man bare kan missunne. Jeg spurte henne om det var greit om jeg leste litt om kveldene, og hun svarte at hun sovner uansett. Den forrige romvenninnen hennes hadde lest hver kveld, riktignok bare motemagasiner og ikke romaner som meg (tror ikke hun helt forstår hvorfor noen vil lese romaner), så jeg kunne lese så lenge jeg ville:P

Idag hadde vi bare time fra 10.30 - 11.50. Og siden vi begynte så sent gikk meg og Hege (Sigrid har blitt syk, så hun orket ikke forståelig nok!) ned for å svømme litt før uni. Kjempedeilig! En fantastisk start på dagen! Dette kan komme til å bli en fin tirsdagsvane:)
Forelesningen var virkelig merkelig. Jeg er litt usikker på om jeg har valgt et kurs som er litt for lett for meg, eller om det han holder på med bare er repitisjon. Men det finner vi snart ut av. Dersom det er for lett, så får jeg vel heller bare bytte til et vanskeligere... hmm... ikke det at det frister når vi allerede har en ganske stor arbeidsmengde som venter på oss!

Etter forelesning og lunsj (som blant annet besto av kyllingføtter... kineserne er rare) så bestemte Hege, meg og to gutter; Andy og Jonas, oss for å følge det nyinnkjøpte kartet vårt og gå på en tur! Lettere sagt enn gjort. Den første stien vi kom til var en betongsti (!) som ledet oss ned til en utrolig fin strand! Bare synd at vannet er så forrurenset (og fullt av haier?) at man ikke kan bade der.
Og etter det prøvde vi å finne stien som skulle lede oss opp på en liten fjelltopp. Da stien ikke viste seg sjekket vi kartet igjen, og det viste seg at vi hadde tatt helt feil vei fra begynnelsen av. Vi fant da i midlertid en annen sti, riktignok en veldig smal og gjennomgrodd ikke betongsti, men vi gav den et forsøk. Beina mine er fulle av småsår og skrapemerker etter alle de spisse grenene som gjemte seg i alt buskasset som lå over der stien skulle være. Men oj så kjekt det var! Virkelig ikke noe man ellers ville funnet på å gjøre! Og hvilken utsikt! Bilder vil komme senere:)
Så en av de nærmeste dagene skal vi komme oss på en ny tur, men denne gangen skal vi kanskje lese kartet litt bedre før vi kaster oss ut i noe som helst:P

1. skoledag

Sånn, nå er første skoledag overstått. De har et litt annerledes læresystem her enn vi er vant til hjemme. Blant annet skal vi ha quis annenhver onsdag og innlevering av lekser i et fag (Termodynamik), og i et annet fag skal vi ha 3-4 eksamner (Elektroniske kretser):) Så de passer godt på oss her nede:P Og på alle introduksjonsforelesningene gjentar de om og om igjen at:
Man må ikke jukse
Man må ikke skrive av
Man må komme på forelesning
Men må gjøre leksene
Man må ikke skrive av leksene noen andre har gjort
og så videre... tror de har hatt et problem med juksing tidligere...
Det er to ting jeg virkelig reagerer på i forelesningssalene. Den ene er at det er ingen som er stille. Det er tydeligvis akseptert at alle snakker med hverandre under hele forelesningen. Og selv om jeg enda ikke er en ekspert i det kinesiske språket forstår jeg at det ihvertfall ikke er faglige ting de maser om.
Den andre tingen jeg reagerer på er at de skal ha det så himla kaldt i auditoriene! I den ene forelesningen (som er 2 timer uten pause) satt jeg med to gensre og en jakke, og alikavell var det kjempekaldt! Så nå har jeg vært ute å kjøpt meg en kjempegod og varm genser som jeg kan putte på meg i alle rommene hvor de overdriver aircondition:P
Men mye er som hjemme. Blant annet var på en forelesning hvor professoren virkelig ikke klarte å få av lyset, så det var helt umulig å se powerpoint-tingene hans. Og alt er på PP. Det er ikke snakk om å ta vanlig tavleundervisning. Men men... jeg kommer meg vel gjennom det også!
Og så hadde vi vår første forelesning i mandarin idag! Så nå kan jeg si hei på kinesisk: Nihau, og jeg har fått et kinesisk navn: Jiangning. Spennende:)

Etter forelesningen gikk vi ut å spiste middag med Marianne som også er fra UiB. Hun har allerede vært på HKUST i et semester, så hun vet hvor det er bra å få seg noe mat:) Så vi gikk på en veldig fin og koselig restaurant på campus, hvor jeg bestilte meg chicken balls, noe som jeg trodde skulle være kjøttboller laget av kylling. Der tok jeg feil... Så jeg er litt usikker på om jeg faktisk har spist kylling "baller" eller om det var en annen del av kyllingen jeg fikk! Det var uansett godt:P

Hong Kong vs Mainland China

Hangyu, romkameraten min har endelig gitt meg en forklaring på hvorfor Hong Kongere og kinesere ikke er med hverandre. Ihvertfall gjelder dette for studenter her på HKUST. Studenter fra Kina, blir sett på som en "trussel", pga at dersom kinesere skal komme inn på HKUST må de ha veldig gode karakterer, så Hong Kongere er redd for at kineserne skal komme inn å ta de beste karakterene fra dem. For her er det nemlig på hvert kurs slik ar 10% skal ha A, 20% B, 45% C osv. Så dersom man er i en klasse med bare flinke folk kan man risikere å få en mye lavere karakter enn dersom man hadde vært i en klasse med folk som ikke gidder å jobbe.

Room-maten min er kommet:)

I går traff jeg for første gang hun som jeg skal dele rom med dette semesteret. Alle de andre jeg har snakket med har fått sin for lenge siden, så jeg har hatt god tid til å tenke på kordan hun var. Og hun var 100% annerledes enn jeg hadde sett for meg:P
Hun jeg skal bo med er en kjempesøt jente fra Bejing, som har studert her i snart 3 år. Jeg husker ikke hva hun heter, men det begynte på H tror jeg. Hun snakker ikke så godt engelsk, så det har vært litt komunikasjonsproblemer til tider, men hittil har vi ikke hatt de store missforståelsene:) Men de kommer vel, regner jeg med:P

Tiden flyr!

Nå har det gått alt for lenge siden jeg siste skrev her innpå! Tiden har flydd de siste dagene! Det har vært veldig mange aktiviteter for oss utvekslingsstudentene, så jeg føler vi har flydd rundt fra den ene tingen til den andre. Og så har vi truffet så utrolig mange hyggelige folk! Man skulle liksom tro at når man samler 200 fremmede mennesker fra ørten forskjellige land på samme sted, så ville man finne noen man ikke synes noe særlig om. Men slik er det ikke! Folk er kjempesnille, alle sammen! Har fått kjempemange nye venner her nede! :)

Kanskje jeg skal ta en liten gjennomgang om hva jeg har gjort de siste dagene.
Onsdag var vi på en fantastisk båttur til noen øyer som ligger utenfor HK-island.

Fine, fine øyene

Vi hadde kjempefint vær hele turen, og alle ble mer eller mindre veldig solbrent! Nesen min er fremdeles litt mere enn lyserosa! Det som slår meg gang på gang her i HK er at naturen er så utrolig lik den hjemme. Hadde jeg sett et bilde av øyene vi var på (riktignok fra litt avstand) ville jeg trodd de var fra Øygarden eller noe sånt! Så det hjelper jo litt på hjemlengselen da! Siden jeg fremdeles ikke får kameraet mitt til å virke, så er det lite med filmer... men jeg jobber med saken.

Meg og Hege i solen

Senere på kvelden gikk vi ut på byn sammen med en god del av de andre utvekslingsstudentene. Vi var vel en gruppe på førti pluss som endte opp på samme stedet! Kjempekjekt! Og det som var enda kjekkere, er at er i HK har de noe som heter Ladiesnight HVER onsdag og torsdag! Dette betyr at vi jentene kommer gratis inn og drikker gratis hele kvelden... Ikke helt sunt nei... Guttene derimot må betale 160HK$ og så drikker de også gratis! Et sykt konsept!
Så dere kan tenke dere at på torsdag gjorde vi ikke så mye! Vi sto opp i 14-tiden og gikk opp i hovedområdet for å finne oss noe mat! Hege presterte å be om "The American breakfast" kl 15, noe som fikk hele kantinestaben til å flire riktig godt av oss (igjen). På ettermiddagen/kvelden dro vi for å se på det berømte lysshowet, og så dro vi på et nattmarked!

I går (dvs fredag) var på vi et orienteringsmøte om HKUST (universitetet her), og vi fikk treffe alle den andre utvekslingsstudentene som er på Science delen. Vi var maks 30 stykker, hvor av 5 av oss fra Norge og Sverige, 2 fra USA og resten fra Kina. Man skulle tro at når et universitet heter Hong Kong University og Science and Tecknology, så ville det være mange folk fra Science og Tecknology her... Dette er ikke tilfellet. Den største delen av studenter her studerer Business, og det er også her mesteparten av utvekslingsstudentene holder til. Tror det er 180 businesstudenter her dette semesteret!! Og så er det rundt 50 på Engineering.
Etter orienteringsmøtet hadde vi en fantastisk lunsj på en av de dyrere stedene på campus. Og det beste med hele lunsjen, kanskje tilogmed med hele dagen var at det var en SJOKOLADEFONTENE der!! Jeg har aldri sett noe lignende! Tror jeg skal tilbake der snart ja:P

Etter møtet reiste vi inn til sentrum sammen med en amerikaner for å hente visumet vi trenger når vi skal inn til Kina. For å kunne reise inn to ganger betaler vi fra Europa 220HK$. Amerikanerne derimot betaler 560HK$!! Tror det er en hevnaksjon fra kinesernes side siden USA har så streng lovgivning mot kinesiske imigranter! Som jeg sa til en av amerikanerne: Dere må betale for at dere har Bush som president! Og som de fleste andre som er her hadde han ikke en gang stemt på Bush, så han fant det ganske urettferdig:P
Senere på kvelden gikk de fleste ut på byn igjen. Jeg gjorde et reelt forsøk, men som dere vet så har jeg en ganske sensitiv mage, så den bestemte at det bare var til å dra hjem igjen:)

Idag har vi også vært på en tour, denne gangen var den riktignok bare for businessfolkene, men vi fikk tigget oss til en plass vi også:)Utsikt fra Victoria Peak

Og så har Bjarte (og pappa) bursdag idag! Og gjett hvem som glemte det da Bjarte ringte meg tidligere på dagen! Huff! Jeg føler meg guffen!!!! Så nå sitter jeg hjemme og venter på at han skal komme hjem fra tur med Laffen sånn at jeg kan få snakket litt til med han! GRATULERER MED DAGEN, BJARTE!!! hehe

Ellers har vi litt småproblemer med MTR (metroen). Vi glemmer til stadighet å gå av der vi skal. Så det har blitt en del rundtturer:P

Idag kom Sigrid på at vi skulle av rett før dørene lukket seg, så vi reiste oss opp, sprang mot døren, meg og Hege kastet oss ut ,og Sigrid ble stående igjen mens døren lukket seg foran nesen hennes og toget kjørte. Sigrid fortalte senrere (da vi endelig fant hverandre igjen) at alle passasjerene hadde snudd seg å stirret på henne (sikkert fordi vi mest sannsynlig ikke stupte ut uten å lage lyd...!), men ingen hadde ledd! Hvorfor vil de ikke le av sånt? Jeg hadde garantert begynt å flire! Og da hadde ikke Sigrid følt seg så ensom heller:PHer glemte vi Sigrid på MTRen:)

Fiiine dagen!

Som dere kanskje har fått med dere sto Disneyland for tur i går. Som sagt så gjort!
Vi sto opp tidlig for å komme oss frem før disse ekstreme folkemengdene vi hadde hørt rykter om det kunne være på Disneyland. Tok den spesielle Disneyland-MTRen det siste stykket. MTRen spilte lystig musikk nesten hele veien! Det var på nippet til å bli provoserende, men som dere ser så satt vi opp en munter mine og lot som også vi synes dingdingding var utrolig koselig.
Legg merkte til v-tegnet... alle asiater poserer med v-tegn på ALLE bilder! Veldig underholdende

Skriver ikke noe mere om resten av Disneylanddagen var, dere får heller se på den utrolige videoen vi har puttet sammen:)




På vei hjem fra Disneyland bestemte vi oss for å ta en liten omvei ned til siste stoppet på MTR-en. Her skulle det være en cabel-car (akkurat som Ulriken) som skulle ta oss opp på et eller annet fint utsiktspunkt. Eneste problemet akkurat den dagen var at utsiktpunketet var dekket av like tykker skyer som har lagt over Bergen de siste månedene! (jada, jeg vet det ikke regnet i går) Så vi bestemte oss for å snu og heller dra hjem og trene et eller annet. Vi skulle bare rett innom kjøpesenteret ved siden av MTR-stasjonen først. Og kjøpesenteret ved siden av MTR-stasjonen var ikke et vanlig kjøpesenter. Det var et stort 2 etg kjøpesenter fyllt med fabrikkutsalgsbutikker! Nike, Adidas, Quicksilver, Roxy, Espirit, osv! Vi var i himmelen! Jeg tok litt av i Nike-butikken med to nye par sko, en treningsjakke, treningsgenser og en caps. Dersom jeg hadde hatt et budsjett hadde det vært sprengt for lenge siden!

Etter vårt lille shoppingutbrudd tok vi MTR-en tilbake til sentrum og fant oss en fantastisk liten reastaurant. Endelig fikk vi smake den HK-maten vi var blitt lovet i alle reisehåndbøkene våre! Maten var nydelig! Og vi hadde verdens søteste kelner som maste masse, anbefalte mat og forklarte alt vi lurte på, slik at vi nå tror vi forstår litt mere av HK matskikker. Og så spanderte han en porsjon gratis congee til maten.
Congee er overkokt ris som ligger å duver i lunkent vann! Det ser utrolig ekkelt ut, og smaker omtrent som utvannet risgrøt. Ikke til å anbefale. Så da vet vi det til neste gang!

Alt i alt kan jeg konkludere med at denne dagen har vært en av de fineste dagene jeg har hatt her i HK! Og jeg regner med at det blir flere fine dager som denne:)

Hong Kong-folk

Nå har jeg vært ute å kjøpt meg ørepropper! Dette fordi at Hong Kongere er ekstremt høylydte! Ikke på dagen når man skulle tro det ville være normalt å være bråkete, ikke på kvelden, noe som også ville vært akseptabelt, men midt på natten når jeg har lyst på sjønnhetssøvnen min, da dukker udyrene frem.
Alt er forholdsvis rolig frem til 20. Og med rolig så mener jeg at det nesten ikke er et menneske å se i gangene, man hører ingen snakke eller le. Men så øker aktivitetsnivået! Eksponetiell økning frem til rundt 4-5 om morgenen. Det er skriking og hyling, gauling og synging. Og masse løping i gangene! Det er til å bli gal av! I natt lå jeg våken til 5, da først begynte de små trollene å falle til ro.
Ryktene sier at slik vil det fortsette ut semesteret. De er våken til solen står opp, og så sover de gjennom alle timene. Håper romvenninnen min har et mer normalt våkemønster. Jeg vil sove om nettene! Muff..

Hong Kongere er også ekstremt glad i air-conditionen sin! De skrur den på full guffe uansett hvor kaldt det er ute. Dette resulterer i at det på de fleste restauranter og busser er omtrent 15-16 grader! Hvorfor vil man sitte å fryse mens man spiser? Mens det blåser kald vind ned i nakken på en? Jeg forstår meg virkelig ikke på disse menneskene!

Men det skal virkelig sies at den gjennomsnittlige Hong Konger er kjempekoselig! Vi får hjelp uansett hvor vi er! Og de smiler og peker og ler av oss:) Veldig koselig! Og så blir de helt i ekstaser når vi beunderer de små (utrolig søte) ungene deres! Hehe! Hege mener vi skal stjele med oss en hjem, men jeg er ikke helt sikker på dette... Som jeg har skrevet over: Jeg vil sove om nettene, og en liten en som skriker i rommet ved siden av hjelper vel kanskje ikke på nattesøvnen.. men jeg har jo vært å kjøpt ørepropper idag da...:P

Marked

Idag har vi vært på vårt første marked her i HK. Det var et veldig lite marked, men uansett hvor lite det er finner vi alltid noe å kjøpe. Som denne smekre lommeboken:) (Legg merke til at den matcher vesken min)Vi kjøpte også en del rar frukt, blant annet en stor, oval grønn ting med orange kjøtt og mange brune steiner. Jeg tror det er en slags melon. Kjøpte også noen røde greier som hadde nesten samme form som en paprika. Har ikke smakt på dem enda. Og til slutt kjøpte vi denne frukten her:
Den hadde ikke noe engelsk navn, så den eneste forklaringen vi fikk var at den vokste på nesten samme treet som ananas og at den var veldig søt og god. Sigrid bestemte seg da for å kjøpe to biter av frukten, men mannen misforsto totalt og trodde hun ville kjøpe frukt for 20 dollar. Så vi fikk en stor pose med masse gult gugg oppi! Og alle rundt oss pekte og lo! Gleder meg til jeg kan si ihvertfall litt på dette språket.
Frukten smakte helt ok. Den var søt, men spesielt god kan man ikke kalle den.
Men når mannen er så søt som han på bildet så kan man ikke si noe på det:)

Ellers på markedet hadde de ting som grisehoder og hønseføtter, noe som vistnok skal være en delikatesse her i HK. Men jeg er litt skeptisk! Se på de da:



Bortsett fra å være på marked har vi vært på cricketkamp idag. Og etter å ha sett på i 5 minutter kan jeg konkludere med at cricket er en oppgradert slåballkamp. Ikke spesielt spennende, og nesten ikke en sport en gang. Det var lite løping og skriking, og ingen som ble sparket ned. Nei, jeg holder meg til sporter med litt kroppskontakt. Dette ble for tamt!

Ellers har jeg funnet ut hvorfor jeg ikke kan sende meldinger til alle hjemme. Det er bare de som sender fra NetCom sitt nett som kan sende og motta meldinger til/fra meg. Det viser seg at Telenor ikke har noe samarbeid med nettet her nede. Så alle som sender fra Telenor, Tele2 og sikkert flere: ikke vær lei deg for at du ikke har fått melding fra meg! Den har bare ikke kommet frem.
Og så skal ikke jeg være sur på deg siden du ikke har svart meg:P
PS: Sigrid sier at hun tror hun har mottatt meldinger fra Telenor-nett (Tele2). Så da er det ingen unnskyldninger folkens!

Liten oversikt over uni

Her kommer en liten oversiktsvideo over HKUST. Området er egentlig veldig mye større, men det er ikke mulig å få hele inn på én film:P



Jeg har ikke så mye info om uni enda, men det vi har lagt merke til er at hele universitetesområde ligger på en fjellside, med hovedbygningen på toppen og vår hall og fotballbanen i bunnen. Så for å komme oss opp til sivilisasjone har vi to valg:
1) Ta 2 stk heis (10 og 11 etasjer) + rulletrapper 5 etasjer opp + litt gåing
2) Gå opp alle bakkene
Nr 2 gjorde vi i begynnelsen før vi fant ut av heissystemet. Og det var tungt! Jeg lurer på hvor langt opp jeg kommer om jeg prøver å løpe opp? Ikke så langt tror jeg... Hege hadde en ide om at vi skulle ha som mål å klare å løpe fra banen til toppen, men jeg er ikke sikker på om jeg synes det er en god ide.

Nye bilder

Legg merke til at det er kommet en del nye bilder ut!
Hong Kong: De første dagene:
http://www.eurofoto.no/show_album.php?aid=1370028
Eller bare trykk på linken til høyre på siden

Dim Sum

Dim Sum er nesten nasjonnalretten her i Hong Kong. Eller det er ikke èn rett, det er mange småretter.
Det foregår slik at man sitter på en restaurant, og så er det masse kelnere som triller hver sin tralle rundt om i restauranten. På disse trallene er det forskjellige småretter; vårruller, dumplings (hvetedeig med fyll), ris, suppe osv... Og så kommer de bort til deg og spør om du vil ha den og den retten. Veldig kjekt!
Denne filmen er av når meg og Hege satt og skulle prøve dette for første gang (Sigrid måtte hjem for å få hjelp til dataen igjen...)



Det vi ikke forsto før en kelner kom løpenede bort til oss, var at denne pakken med ris var den eneste som man ikke skulle spise hele pakningen på. Det var meningen å pakke den fint opp å bare spise innholdet.
Jaja... man lærer så lenge man spiser:)

Videoer

Til alle dere som ønsker flere videoer på bloggen min: Ja, jeg skal forsøke å få lagt ut flere, og hadde det vært opp til meg så hadde det ihvertfall vært 3 til der nå. Men kameraet nekter samarbeid. Filmene jeg tar opp ødelegger seg selv. Men nå har jeg skiftet kassett, så kanskje det blir bedre idagene som kommer! Jeg håper ihvertfall det! For jeg har så utrolig mye jeg vil vise dere!

Visum og andre småting

Endelig rakk vi visumkontoret! Ting tok litt tid, så vi kom oss ikke frem til skranken før damen bak disken skulle hatt lunsjpause, så spesielt blid var hun ikke, menmen... noen sure kinesere må vi også treffe på denne turen. Så vi skylder på lavt blodsukker og lar oss ikke merke med noe som helst! Visumet er klart på onsdag neste uke, så da satser vi på å komme oss over grensen til Kina før helgen:) Kanskje jeg kan finne meg en snacksen silkemorgenkåpe!

På veien til visumkontoret la vi merke til denne bygningen. Den er, i liket med alle andre bygninger i HK som trenger reperasjon eller vedlikehold, dekket av stilas slik at arbeiderne kommer seg opp. Største forskjellen fra stilasene hjemme er at stilasene her er laget av bambus!
Beklager den dårlige kvaliteten på filmen, jeg vet ikke helt hva som har skjedd med kassetten:)


Ellers er det ikke bare fint vær her i HK. Det har småregnet litt i to dager her nå, så derfor tenkte vi at det var smart å få kjøpt oss hver sin paraply. Men de eneste paraplyene vi kunne finne var sånne som ikke går an å legge sammen å putte i vesken, så vi ble kjempeglade da vi kom inn i en sportsbutikk og fant hver vår pittelille sammenleggbare paraply. Vi forsto ikke hvorfor de ansatte i butikken lo sånn av oss da vi kjøpte hver vår, men da vi kom hjem gikk det opp for oss. Det som vi trodde var en helt vanlig paraply, viste seg å være en solstrålebeskytter! Så nå jeg jeg en pitteliten "parasol" i vesken i tilfelle solen skulle være ekstrem en dag:)

Vi har også bestemt oss for å bli mere sportye enn vi allerede er mens vi er her nede, så i går gikk alle sammen til innkjøp av hver vår badedrakt og et par med svømmebriller. Jeg har som mål å få svømt to ganger i uken, så får vi se hvor lenge det varer:) Kjenner jeg meg selv rett varer det vel i noen uker, og så blir jeg lei. Men heldigvis er det så mye annet å finne på her. Vi har en kjempefin fotballbane med løpebane rundt rett nedenfor bygningen vår, og rett ved siden av banen igjen er det basketbane og en minifotballbane. Ovenfor bygningen er det ikke langt å gå til treningshallen, hvor det er squashhall, klatrevegg, vektrom osv... så vi skal ikke komme hjem i dårligere form enn vi var:)

Imorgen er det en stor cricketkamp på banen nedenfor her. Jeg har aldri sett sporten live, så det skal bli spennende å følge kampen. Når jeg tenker meg om så er jeg ikke en gang sikker på om jeg vet hvordan cricket spilles... jeg tenkte først det var på hest... men det er jo polo... hmm... jaja... jeg finner ut av det imorgen!

Livet i HK

Nå har vi begynt å falle til ro her i HK. Vi finner stort sett frem til bygget vi bor i, og med Sigrid og Hege som kartlesere er det ikke så ofte vi ikke finner veien. Det som er morsomt er at når vi ikke har kart og jeg spør om i hvilken retning vi skal gå, peker de to bestandig i to forskjellige retninger. Hittil har det vist seg at Hege er den som har best innebygget retningssans og jeg venter bare på at Sigrid også en dag skal peke i samme retning som Hege. Jeg derimot vet stort sett aldri hvor jeg er... jeg følger flokken!

Det som har slått meg med kineserne er at de er så utrolig effektive. Alt fra heiser til kollektivtranspot går på skinner. Det er ikke snakk om å vente 5 minutter ekstra på noe som helst. Noe som også gjenspeiler seg i kineserne, for eksempel når vi står å venter på en heis, og knappen er trykket på og vi ser heisen bevege seg nedover. Da virker det som om den gjennomsnittlige kineser tror at heisen beveger seg fortere dersom han trykker 100 ganger ekstra på knappen.

Kollektivsystemet er som en drøm! Istedenfor å ha halvtomme svære busser som går alt for sjeldent, har de små minibusser som de fyller helt opp, men som til gjengjeld går hele tiden! Jeg tror det lengste vi har ventet på en buss er 2 minutter. Også MTR (metroen) er genial. Banene går veldig ofte, og så lenge du vet hvor du skal, kan du umulig komme feil!

Ellers er HK en by med enorme bygninger og ekstreme folkemender. De høyeste husene er så høye at du føler du skal velte når du skal se mot toppen! Høybokkene i Vadmyra r som små dukkehus i forhold. Jeg har aldri sett noe lignende! Og det er veldig stor forskjell på skyskraperne. De som er inne på (det vi tror er) den rike siden av HK er fine og blankpollerte, men de som er på veien til HKUST (universitetet) er gamle og slitte. Og mange av de ligger nærmest oppå motorveien. Det kan umulig være sunt å bo slik! Men så er jo stort sett hele HK sentrum full av forurensing, så kanskje det å sove i den også ikke gjør så stor forskjell fra eller til.

Og så var det folkemendene da. Jeg har aldri sett så mange folk samlet på et sted... eller ikke en gang på et sted. Jeg har aldri sett så mange folk spre seg ut over et så stort område! Og det går helt fint med mange folk så lenge man har god tid og ikke lar seg stresse. Men når man har 5 minutter til visumkontoret stenger og man ikke er helt sikker på i hvilken bygning dette kontoret ligger, da er alle folkene et problem. Et stort problem. Og problemet nekter å flytte på seg. Om du prøver å gå forbi et problem kan du være sikker på at det kommer et annet problem rett mot deg slik at det eneste du kan gjøre for å unngå kollisjon er å smette inn igjen bak nærmeste problem. Og ja, du gjettet rett... vi rakk ikke visumkontoret. 2 ganger. Men vi skal gjøre et nytt forsøk imorgen!

Rommet mitt

Nytt telefonnr!

Nå har jeg fått meg et nytt tlf-nr her i HK. Dette betyr at jeg ikke lenger ser meldingene dere sender til meg på det gamle nummeret mitt:P
Det nye nummeret er: +852 62761565.

Nå er vi fremme!

Turen startet ganske dårlig med at flyet vårt fra Bergen til København ble kansellert. Valgte nesten å ta det som et tegn på at jeg ikke burde reise, men som dere sikkert ha forstått lot jeg tegn være tegn og stilte meg i den ikke helt korte køen til billettluken. Etter å ha stått i kø en alt for lang tid (hvorfor ikke åpne to luker når dere har kansellert et fly uten grunn og alle passasjerene må henvise seg i billettluken for ombooking?) og fått verdens sureste SAS-dame til å hjelpe oss med billetter fikk vi den nye reiseruten vår: Bergen-Oslo, Oslo-Frankfurt, Frankfurt-Hong Kong. Og med denne reiseruten slapp vi til og med å stresse i Frankfurt (trodde vi). For isteden for halvannen time hadde vi nå over to timer på tysk jord. Det eneste var at vi måtte sjekke inn på nytt igjen i Frankfurt på grunn av noe dataproblemer.

Turen til Oslo gikk greit. Alle tre var passe dårlige av tanken på å skulle forlate Norge i et halvt år (jada.... jeg vet dere vet jeg driter i Norge, Bjarte jeg ikke ville reise fra!), og det hjalp ikke så masse på med masse turbulens på turen over fjellet. Så det var tre bleke og slappe jenter som ankom Gardermoen, hvor vi skulle være i omtrent to timer. Etter litt mat og en del runder kort, var fargen kommet tilbake i ansiktet og vi var klare for en ny dyst.

Flyturen til Frankfurt gikk smertefritt, men problemene begynte så smått da vi skulle hente bagasjen vår for en ny innsjekking. Det kom nemlig ingen bagasje... Vi ventet og vi ventet... og begynte så smått å bli stresset for flyet som skulle gå til Hong Kong som vi gjerne ville sitte på med. Da var det en av oss sa: Er dere sikker på at vi skal sjekke inn bagasjen, sikker på at det ikke bare er oss som skal sjekkes inn? Nei da, sa jeg... selvfølgelig må vi sjekke inn bagasjen og! Men bare for å være helt sikkert sjekket jeg bagasjelappen som vi hadde fått ved innsjekk, og selvfølgelig.. det var nok bare vi som skulle sjekkes inn. Alle kofferter og sekker ble sendt direkte til Hong Kong. Så da var det bare å ta beina fått å skynde seg til nærmeste innsjekkingsskranke. Jauda! Køen ved Lufthansas innsjekking var milelang. Jeg har aldri sett en så lang kø, og den beveget seg med sneglefart. Tiden var ikke lenger på vår side. Men heldigvis var det enda et smart hode ute og gikk, og et etter et tips fra en Lufthansamann, endte vi opp i en mye mindre kø for de som skulle transfer. Og vi rakk flyet med god margin. Eneste minuset var at siden vi hadde vært så treg med å sjekke inn, var det ikke flere plasser ved siden av hverandre på flyet. Hege fikk 40f, jeg fikk 41f og Sigrid fikk 42f. Så nært, men likevel så fjernt. Og selvfølgelig havnet vi alle sammen ved siden av mannfolk som hadde behov for å markere territoriet sitt, nemlig begge armlenene. Og menn som har markeringsbehov sitter heller aldri med bena samlet. Så selv om vi jentene ikke er store mennesker noen av oss ble det en trang og heller ukomfortabel flytur. Men men.. vi kom da trygt frem, dog etter et par stygge blikk etter litt for mye masing.

Det var først da vi kom ut av flyplassen på Hong Kong vi forsto at vi faktisk var i Hong Kong! Det var ikke lenger noe som skulle skje snart. Vi var midt oppi det! Og Hong Kong er ikke en liten plass å være midt oppi! Det var høyhus overalt. Store kolonier med høyhus som er sluppet ned på den første og beste plassen. Og masse fjell! Høye, fine, grønne fjell. Så nå venter en fjelltur en av de første dagene. Vi må bare komme oss litt på plass først. Få kjøpt adaptere sånn at jeg kan få ladet mobilen min... den gikk jo nemlig tom for strøm første dagen!

Ellers skal vi straks ut å shoppe! Og snart kommer det noen filmer på nettet:D

Tusen takk til alle som har sendt meldinger og ønsker meg og de andre god tur

Bjarte får ferie!

Avgjørelsen er tatt! Bjarte får fri i en måned for å reise ned å besøke meg! En stor klump forsvant fra magen min, så nå er det bare den enorme klumpen som er igjen der! Hurra for klumper som forsvinner!

Noen som kjenner seg igjen?

Vet om en som ikke kan bruke en viss fotobutikk lenger fordi hun kjenner de som jobber der:P

Macen tilbake

Etter en tid på sykehuset er endelig macen tilbake i hus. Og alle operasjonene var vellykket...
Det hadde seg nemlig slik at enter-tasten og en del andre vitale taster nektet videre samarbeid, så innleggelse var uungålig! Men nå er den som sagt tilbake.. frisk som en fisk! Og utrolig klar for en tur til Hong Kong med meg og de to andre jentene.
Det er bare 8 dager igjen til vi reiser... det er helt sinnsykt lite... tror ikke helt jeg har forstått dette selv!
Skal bli rart å være vekke fra alt sammen så lenge (168 dager om noen lurer), og særlig fra Bjarte. Får vondt i magen bare av å tenke på det. Muff... får satse på at tiden går fort, og ikke minst at han får seg fri fra jobben så han kan komme ned å besøke meg... G-Sport har nemlig en sånn utrolig teit regel om at ingen kan ta seg fri i juni! Hørt noe dummere?? Men vi jobber med saken. Så det er bare å krysse fingrer og tær gutter og jenter!

Ellers har det vært utrolig deilig med juleferie! Jeg gjør absolutt ingenting fornuftig for tiden! Våkner om morgenen, spiser frokost, ser på tv og ligger som et slakt på sofaen til Bjarte kommer hjem fra jobb! Hehe... late dager! Det er sånn man skal ha det. Må jo lade opp batteriene til semesterstart!