Nå er vi fremme!

Turen startet ganske dårlig med at flyet vårt fra Bergen til København ble kansellert. Valgte nesten å ta det som et tegn på at jeg ikke burde reise, men som dere sikkert ha forstått lot jeg tegn være tegn og stilte meg i den ikke helt korte køen til billettluken. Etter å ha stått i kø en alt for lang tid (hvorfor ikke åpne to luker når dere har kansellert et fly uten grunn og alle passasjerene må henvise seg i billettluken for ombooking?) og fått verdens sureste SAS-dame til å hjelpe oss med billetter fikk vi den nye reiseruten vår: Bergen-Oslo, Oslo-Frankfurt, Frankfurt-Hong Kong. Og med denne reiseruten slapp vi til og med å stresse i Frankfurt (trodde vi). For isteden for halvannen time hadde vi nå over to timer på tysk jord. Det eneste var at vi måtte sjekke inn på nytt igjen i Frankfurt på grunn av noe dataproblemer.

Turen til Oslo gikk greit. Alle tre var passe dårlige av tanken på å skulle forlate Norge i et halvt år (jada.... jeg vet dere vet jeg driter i Norge, Bjarte jeg ikke ville reise fra!), og det hjalp ikke så masse på med masse turbulens på turen over fjellet. Så det var tre bleke og slappe jenter som ankom Gardermoen, hvor vi skulle være i omtrent to timer. Etter litt mat og en del runder kort, var fargen kommet tilbake i ansiktet og vi var klare for en ny dyst.

Flyturen til Frankfurt gikk smertefritt, men problemene begynte så smått da vi skulle hente bagasjen vår for en ny innsjekking. Det kom nemlig ingen bagasje... Vi ventet og vi ventet... og begynte så smått å bli stresset for flyet som skulle gå til Hong Kong som vi gjerne ville sitte på med. Da var det en av oss sa: Er dere sikker på at vi skal sjekke inn bagasjen, sikker på at det ikke bare er oss som skal sjekkes inn? Nei da, sa jeg... selvfølgelig må vi sjekke inn bagasjen og! Men bare for å være helt sikkert sjekket jeg bagasjelappen som vi hadde fått ved innsjekk, og selvfølgelig.. det var nok bare vi som skulle sjekkes inn. Alle kofferter og sekker ble sendt direkte til Hong Kong. Så da var det bare å ta beina fått å skynde seg til nærmeste innsjekkingsskranke. Jauda! Køen ved Lufthansas innsjekking var milelang. Jeg har aldri sett en så lang kø, og den beveget seg med sneglefart. Tiden var ikke lenger på vår side. Men heldigvis var det enda et smart hode ute og gikk, og et etter et tips fra en Lufthansamann, endte vi opp i en mye mindre kø for de som skulle transfer. Og vi rakk flyet med god margin. Eneste minuset var at siden vi hadde vært så treg med å sjekke inn, var det ikke flere plasser ved siden av hverandre på flyet. Hege fikk 40f, jeg fikk 41f og Sigrid fikk 42f. Så nært, men likevel så fjernt. Og selvfølgelig havnet vi alle sammen ved siden av mannfolk som hadde behov for å markere territoriet sitt, nemlig begge armlenene. Og menn som har markeringsbehov sitter heller aldri med bena samlet. Så selv om vi jentene ikke er store mennesker noen av oss ble det en trang og heller ukomfortabel flytur. Men men.. vi kom da trygt frem, dog etter et par stygge blikk etter litt for mye masing.

Det var først da vi kom ut av flyplassen på Hong Kong vi forsto at vi faktisk var i Hong Kong! Det var ikke lenger noe som skulle skje snart. Vi var midt oppi det! Og Hong Kong er ikke en liten plass å være midt oppi! Det var høyhus overalt. Store kolonier med høyhus som er sluppet ned på den første og beste plassen. Og masse fjell! Høye, fine, grønne fjell. Så nå venter en fjelltur en av de første dagene. Vi må bare komme oss litt på plass først. Få kjøpt adaptere sånn at jeg kan få ladet mobilen min... den gikk jo nemlig tom for strøm første dagen!

Ellers skal vi straks ut å shoppe! Og snart kommer det noen filmer på nettet:D

Tusen takk til alle som har sendt meldinger og ønsker meg og de andre god tur