Shanghai

På onsdagen reiste vi til Shanghai. Flyet fra Shenzhen var forsinket med noen timer, så vi landet i Shanghai sånn ca midt på natten. Trøtte og slitne hoppet vi inn i første og beste taxi. Sjåføren snakket selvfølgelig ikke et eneste ord engelsk (det er veldig få i Kina som snakker noe som helst engelsk i det hele tatt) , så med litt mandarin fra meg og Sigrid, tegnspråk og en telefonsamtale kom vi oss av gårde.
Turen begynte for så vidt forholdsvis smertefritt, men så fikk vi en punktering midt på motorveien og det var ingen veiskulder vi kunne kjøre bilen inntil, så vi endte opp med å stå så langt til høyre som mulig, mens sjåføren gikk utfor å skifte dekk. Og plutselig forsto jeg hvorfor det er så mange dødsulykker på veiene i Kina. Det er ikke snakk om å bremse ned når man kjører forbi bilder som tydeligvis har problemer langs veien... nei da.. det er om å gjøre å holde konstant alt for høy fart tute mest mulig... som om det får dekket til å komme fortere på....
Vi kom oss da til hostellet vi skulle bo på, og fikk oss en god natts søvn. Da vi sto opp og gikk ned trappene dagen etterpå, kom det en flokk med nordmenn oppover, og midt i denne flokken sto Kristian! Kristian er en fyr fra Osterøy, jeg kjenner ham gjennom kickboksingen. Han gav seg vel omtrent på den tiden da jeg sluttet. Begge to på grunn av skader. Uansett.. han var i Shanghai på skoletur og hadde av uante grunner endt opp på samme hostell som oss. Det er en liten verden vi lever i.

Shanghai var en stor skuffelse. Jeg hadde hørt så utrolig mye bra om den før vi reiste, men det var egentlig ikke sååå mye å se og gjøre der. Vi så the Bund, som er den største turistatraksjonen der, tok ”turist-tunellen”, så pearl tower og andre nye høye bygninger og tok mye taxi. Inni alle taxiene i Shanghai var det hengt opp skilt om hvordan sjåføren skulle oppføre seg og hvordan du som passasjer skulle oppføre deg. Vel den ene paragrafen så slik ut: ”Psychos or drunkards without guardians are prohibited to take the taxi. Be sure to check your belongings when you get of”.
Et annet skilt som også var morsomt var skiltet man skulle henge på døren på hostellet dersom man ikke ville bli forstyrret: ”Don´t trouble please”.

Dagen etterpå møtte vi på Dan og Christin, et par fra Canada hvor Dan også var på UST dette semesteret. Vi hadde planlagt å dra til en liten landsby som kalles Zhujiajiao. Den skulle være litt Venezia aktig, og vel verdt å få med seg.
Vi strevet veldig med å finne busstoppet denne bussen gikk fra, det er ikke så lett å finne frem når INGEN snakker engelsk. Men etter mye frem og tilbake fant vi da rette bussen. Bussturen skulle ta halvannen time, og for de litt lengre personene i gruppen ble det en trang opplevelse. Bussene i Kina er laget for kinesere, og til og med når man er så liten som meg har man liten plass til beina.
Byen var fantastisk,
og med en gang man kom seg litt vekk fra alle turistene fikk man se ting som man aldri ville sett hjemme. Et lite market hvor de solgte alt fra frukt til dyr, damer som satt langs veien å flodde frosker og vi så en masse søte mennesker. Vi tok et lite elvecruise, med en artig kineser som båtfører.

På kvelden møtte vi Hege og hennes reisefølget, dvs en flokk med gutter vi ble kjent med på UST. Vi hadde en kjempekveld, som nok ikke går i glemmeboken.
Vi slet litt med å komme oss opp dagen derpå, folk var merkelig nok ikke helt uthvilt, men vi kom oss da ut og traff Hege og de på Shanghai Urban Planning Exhibition. Der hadde de laget en modell av hele Shanghai. Ganske kult.

Dette var også siste dagen vår i Shanghai, og utpå ettermiddagen så vi farvel til Hege og gutta og satte nesen mot Beijing.