
Vi ble lurt (igjen) da vi kom frem til Yangshou. En mann møtte oss da vi gikk av bussen, sa han var fra vårt hostell og at han skulle ta oss dit. Da vi kom frem til hostellet så vi at navnet ikke stemte, og da vi konfontrerte ham med dette ble han illsint og for av gårde med mopeden sin. Så da sto vi der da.. i en liten bakgate, midt på natten. Vel, vi fikk ringt til Julie, eieren av det hostellet vi egentlig skulle bo på, hun kom å hentet oss, jeg satt bakpå scooteren hennes, mens de 5 andre+all bagasjen tok en mopedtaxi.
Etter en sen frokost dagen etter bestemte vi oss for å begynne sportslighetene med litt fjellklatring. Vi leide guide (Dingo) og utstyr og hadde en fantastisk opplevelse.



Etter klatringen tok vi oss et bad i Li-elven,



Vi hadde et lite bord, stearinlys og en parasoll i tilfelle det begynte å regne.
Neste dag sto vi tidlig opp for å padle kayak.

På ettermiddagen leide vi oss sykler, og syklet rundt byen.

Vi skulle egentlig ta oss et bad i denne elven på veien hjem,



Siste dagen ble brukt til rafting. Det var en veldig interessant opplevelse. Kinesere er ikke så opptatt av sikkerhet, så selv om folk tok på seg hjelmen feil vei og slikt var det ingen som sa noe som helst. Jaja... hele gjengen overlevde uten synlige skader☺
Så var det på tide å vende snuten mot Vietnam. Hege, Michael og Annick hadde allerede vært der et par dager, og vi hadde planlagt å møte dem på en liten øy som heter Cat Ba utenfor Hanoi.
Vi dro fra Yangshou med buss tidlig om morgenen. Bussen var overraskende fin, og ryktene sier at det var russerne som gav dem til Kina for noen år siden.
Sigrid og Andreas havnet sammen med en gal amerikaner som maste hele veien. Denne amerikaneren eide en restaurant i Yangshou, og han smuglet inn mais fra USA som han plantet i skogen så han kunne få billig popkorn. Da han hørte vi var på vei til Vietnam sa han bare at dit ville han ikke. Vietnam kunne ikke gjøre noe for ham, og dessuten ble han skutt der i ´68.
Bussen vår gikk Nanning, derfra hadde vi planlagt å ta en buss til Hanoi, men det viste seg at det ikke gikk flere busser dertil den dagen. Vi endte opp med å ta en buss til Pingxiang, mopedtaxi til grensen, taxi fra grensen til bensinstasjon, minibuss fra bensinstasjon til Hanoi. Minibussen var STAPPET. Jeg har aldri satt så trangt i hele mitt liv. Det ble noen lange 3-4 timer til vi var fremme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar